Junellia uniflora
A decorative plant in or out of bloom. I guess many rock-garden enthusiasts would like it in their garden! Please help me identify it – leave a comment Altitude: 4232 metres.
Archive for 'Lamiales'
Junellia uniflora
In certain areas it is very common and you’ll see both color variants. The white variety. Please help me identify it – leave a comment Altitude: 4232 metres.
Kvassdå (Galeopsis tetrahi)
Med så infernalsk tett behåring som kvassdå har på spesielt stenglene, er det ikke mange insektlarver som får seg noe å spise på denne planten. Jeg kan faktisk heller ikke huske å ha sett noen spise av kvassdå, slik eksempelvis neslesommerfugllarvene gjør på brennesle. Her er det et insekt som har gnafset i seg noe [...]
Kvassdå (Galeopsis tetrahi)
Ru og kraftige blader som kan minne om nestle når den ikke er i blomst.
Kvassdå (Galeopsis tetrahi)
En kraftig og vital plante som vokser i grøftekantene i Sandbukta helt ned til stranden – den liker seg best der det er næringsrik og fuktig jordsmonn, men har ikke klart å dominere noe sted, takket være et godt artsmangfold.
Kransmynte (Clinopodium vulgare)
Blomsterstanden er i seg selv vakker og som et fantastisk kunstverk. En etter en vil de rosa blomstene “tyte” frem og brette seg ut for bestøvning. Når alle er avblomstret vil de falle av og igjen står blomsterstanden nesten som her, men inne i hvert begerrør modnes frøene som ettehvert løsner og legger seg mot [...]
Kransmynte (Clinopodium vulgare)
Med mynte tenker de fleste på peppermynte, men de blir nok skuffet når de gnir fingrene på bladene. Det lukter lite peppermynte av kransmynten.
Kransmynte (Clinopodium vulgare)
Kransmynten er har en dekorativ blomsterstand som gjør den vakker å se på både før og etter blomstringen. Den vokser spredt langs veien og mellom husene i Sandbukta der det er godt med sol.
Åkerveronika (Veronica agrestis)
I nedre del av veien som fører ned til stranden i Sandbukta er det et fuktig område før det blir grunn og grusete grunn. Her vokser det mange små åkerveronika. Noen av blomstene er nesten helt hvite, men de fleste er som avbildet her.
Åkerveronika (Veronica agrestis)
Bladene virker ved første øyekast hårløse, men det er noen glassaktige hår her og der.
Blåkoll (Prunella vulgaris)
Vokser overalt og er tilnærmet et ugress. Men det er i blomst de fleste legger merke til den, da den kan lage store tepper med lilla blomster. Plenen i Sandbukta er overgrodd av blåkoll i størrelser fra “tørrbakeminiatyr” til “godjordstor”. De aller fleste overser den når den er avblomstret, selv om den da kanskje er [...]
Hesterumpe (Hippuris vulgaris)
Dammen ved Østre Oppegård ligger solfylt og åpent til, og er en frodig oase midt i mellom jordene som enda ikke har begynt å grønes. Senere på sommeren er det ikke lett å se at dette er annet enn en sammenhengende åker. Det er første gang jeg har sjekket denne dammen og med det også [...]
Hesterumpe (Hippuris vulgaris)
Planten er dekorativ både når den blomstrer og ellers i sesongen – kanskje noe for de fuktige delene av hagen? Ellers merkelig å gi den navnet hesterumpe – er det ikke halen til hesten man sikter til, mon tro?
Jonsokkoll (Ajuga pyramidalis)
Når blomstene er nyåpnet er fargen helt fantastisk, og her har den åpnet seg noen dager etter at furuene har avsluttet blomstringen. De som var åpne da var blassblå og støvete av de ufattelige mengdene med furupollen.
Jonsokkoll (Ajuga pyramidalis)
Som navnet tilsier er dette en plante med sterkt geometrisk vekstform. Den avviker så mye fra andre vekster at den er lett å se, til tross for at den ikke blir høyere enn 15-20 cm. Til tross for det har jeg kun funnet den i området mellom Sandbukta og Ingierstrand.
Åkersvinerot (Stachys palustris)
Her er det første paret frø modnet, mens de bakerste to enda er uferdige og hvite. De sitter enn så lenge godt fast, men til slutt slipper taket – med hjelp fra vind og passerende dyr og mennesker. Dette eksemplaret vokser i Sandbukta, i svingen ned til den gamle bryggen.
Stormarimjelle (Melampyrum pratense)
Frøkapslene til stormarimjellen ser ut som et nebb, eller en klo. Her har frøene vokst seg modningsklare og samtidig har “nebbet” tørket tilstrekkelig til at sømmen på oversiden revner slik at frøene kan falle ut og sikre neste neste generasjon. Frøene har falt ut og snart visner planten. Den blir da svart og nesten usynlig [...]
Åkersvinerot (Stachys palustris)
Selv utenfor blomstringstid er det lett å skille den fra skogsvinerot. Skogsvineroten har mye bredere og rundere blader. Det tydeligste skillet er nok lukten fra svinerotbladene – gni og sniff! Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn.
Åkersvinerot (Stachys palustris)
Vokser i tette grupper der det er fuktig og næringsrik jord, som i hagen til nummer 2, i svingen i Sandbukta ned til den gamle bryggen, og i store grupper rundt Hvitebjørn. Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn. Alle deler av planten har medisinske egenskaper og har vært bruk til eksempelvis å stoppe blødninger, mot leddsmerter, [...]
Kjerteløyentrøst (Euphrasia stricta)
Vokser i tørrbakken i svingen opp til Bjørnsrud gård på Svartskog og skiller seg ut fra andre blomster i tørrbakken, så den er lett å se. Første gang jeg har observert denne i området jeg bor. Den ligner veldig på gråøyentrøst, men kjerteløyentrøsten har ikke så tett med hår og de er heller ikke så [...]
Stormarimjelle (Melampyrum pratense)
I år virker det som det fuktige været har satt i gang en overdådig fremvekst av engmarimjelle. Enkelte plasser er de nesten dominerende og overgår blåbærlyngen. Innimellom marimjellen skimtes blåbærlyngen.
Ask (Fraxinius excelsior)
Asken er blandt de aller seneste til å sette blader, men til tross for det er knoppene fulle av kuldebeskyttende “ull”. På dette stadiet er formen til mange av askeknoppene helt utrolig vakre og symetriske.
Ask (Fraxinius excelsior)
Vokser flere steder som ungtrær, men kun et velvoksent individ i syrinskogen i Sandbukta. Dette treet husker jeg godt fra da jeg var liten, da den tykke stammen hadde digre grener som hang så lavt over bakken at jeg kunne klatre i det. Det har en uvanlig form, med mange lange stammer ut fra en [...]
Bakkemynte (Acinos arvensis)
Vokser tallrik i de skrinne sørhellingene i Sandbukta og særlig i trappetrinnene etter syrinbuskene. Planten er liten og blomstene små, så de fleste går nok forbi uten å ta notis av denne planten. Kanskje noen stopper opp om de kjenner myntelukten…?
Skogsvinerot (Stachys sylvestris)
Vokser ett sted i hagen og ellers spredt i skogen i området, som eksempelvis på skogsvei og sti. Gni hendene på de hårete bladene og snus inn den umiskjennelige lukten!
Snauveronika (Veronica serpyllifolia)
Vokser nokså vanlig på de litt fuktige og halvskyggete plassene, og den blomstrer flere steder i plenen om jeg venter litt med å klippe.
Strandkjempe (Plantago maritima)
Vokser som navnet tilsier ved sjøen og her i sprekker i gneisfjellet helt nede i fjæra der det ikke er noe jordsmonn eller konkurranse fra andre planter enn strandnelliken.
Småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum)
Vokser på langt nær like vanlig her som stormarimjellen som sees overalt mellom blåbærlyng og i tett og åpen skog. Denne planten fant jeg som en del av en større gruppe ved demningen i Delingsdalen. Småmarimjelleblomsten er i motsetning til stormarimjellen mye kortere og nesten alltid helt gul.
Brunrot (Scrophularia nodosa)
En underfundig blomst som med sin mørke farge og og liten størrelse ikke er lett å legge merke til om den da ikke vokser som en gruppe eller for seg selv. Den vokser vanlig i fuktige og skyggefulle områder i skog og langs vei. Planten har medisinske egenskaper og skal være mildt vann og avføringsdrivende, [...]
Legeveronika (Veronica officinalis)
En eviggrønn og hardfør plante som vokser vanlig på skrinne plasser som i fjellsprekker langs sjøen og i åssidene i skogen. Den er også standhaftig gjest i singelgangen. Som navnet tilsier er dette en medisinplante – brukt til eksempelvis halsbetennelse, hoste, forkjølelse, atopisk eksem, hudsykdommer og betennelser.
Jonsokkoll (Ajuga pyramidalis)
Om man ikke bøyer seg ned og går tett på denne planten når den blomstrer, vil man kun se en lodden og rødlig liten plante i landskapet. Her vokser den spredt og dette eksemplaret vokser i en karrig eng ved en sti i furuskogen mellom Ingierstrand og Sandbukta.
Tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys)
Vokser vanlig i enger og strekker seg opp og støtter seg på høyt gress og andre planter. På lang avstand sees de mange blomstene som et blåskjær som når man kommer nærmere er mengder av lillefingernegl store blomster.
Smalkjempe (Plantago lanceolata)
Vokser tett i den øverste og tørreste delene av plenen i Sandbukta og vokser vanlig på tilsvarende lokasjoner. Hele planten kan spises rå som kokt og stekt.
Korsknapp (Glechoma hederacea)
Vokser i den skrinne skråningen ned mot huset i sør, men ellers også vanlig i skrinne solrike enger. Etter blomstringen setter veksten virkelig fart og utløperne kan bli mange meter lange og nærmest overta et bed eller en potte om den får vokse fritt.
Mørkkongslys (Verbascum nigrum)
Det er lett å tro at en kongslys er en konslys, men nei… De ser like ut på avstand, med gule blomster og lang blomsterstengel. Mørkkongslys er flerårig, blir ikke like høy og har lilla støvbærere, i motsetning til filtkongslys. Dette er eneste eksemplaret i området, der filtkongslys er mer vanlig.
Filtkongslys (Verbascum thapsus)
Denne planten vokser vilt her og jeg husker mitt første kjennskap til denne som lite barn, det var bestemor som fortalte meg hva den het. Toårig plante, som revebjellen. Med gode vekstvillkår kan den som dette eksemplaret blir godt over to meter høy og få flere blomsterstengler ut av hovedstengelen. 250 cm målte jeg denne [...]
Revebjelle (Digitalis purpurea)
Denne giftige og toårige planten vokser ikke vilt her, men overlever ved min spredning av frøene. Blomstene er svært populære hos humlene, og det er riktig så underholdene å se de sveve foran blomstertrakten og sikter seg inn for landing. Utrolig nok skal det mye vind til før det blir noe problem å lande og [...]
Stormarimjelle (Melampyrum pratense)
Fra gammel av også kalt engmarimjelle. Vokser vanlig her og er ganske uanselig om du ikke går nært på. Den snylter på blandt annet fururøtter og det er nettopp under furutrær den er tallrik, men den vokser også rikelig i bjørkeskogen såvel som blandingsskogen. Enkelte steder vokser den også tett i mellom blåbærlyngen.