Archive for 'Lamiales'

Filtkongslys (Verbascum thapsus)

Jeg har tidligere hatt en over to meter høy utgave av arten i hagen, og sådde frø fra den rundt morplanten og omgivelsene rundt, men dette til tross fikk jeg ingen spirer som vokste opp til livskraftige individer. Merkelig i forhold til eksempelvis revebjelle som jeg får store og flotte grupper av i hagen. Denne […]

Mørkkongslys (Verbascum nigrum)

Dette er en plante som jeg noen år finner flere av her i Sandbukta, og denne ha r ulykkeligvis slått seg ned langs veien nede i Sandbukta, der den i sommer har blitt kuttet ned av kommunens ivrige kantklippere. Dermed ble det ingen blomstring i sommer og dermed heler ingen frøsetting! Den har dog klart […]

Mørkkongslys (Verbascum nigrum) UV

I UV lys er kronbladene lyse og pollenknapper og tråder mørke. For menensket er UV kanskje en blek kopi av de nøyanser vi ser i vårt begrensete del av lyset, der oransje og hvit trer frem. Om vi kunne se UV i tillegg ville vært et spennende skue – heldigvis har vi teknologi som kan […]

Torskemunn (Linaria vulgaris) UV

Veldig mørk i UV lys.

Buddleja speciosissima

The very last couple of kilometres of road to the plateau of Itatiaia National Park is blocked by the park entrance, and even though you can drive to the camping site by the small dam, it’s not worth it! You’ll miss all the magnificent flora and fauna along the dirt road. In the rainy season […]

Buddleja speciosissima

The very last couple of kilometres of road to the plateau of Itatiaia National Park is blocked by the park entrance, and even though you can drive to the camping site by the small dam, it’s not worth it! You’ll miss all the magnificent flora and fauna along the dirt road. In the rainy season […]

Torskemunn (Linaria vulgaris)

De lange, smale og blågrønne bladene til torskemunn er ikke til å ta feil av. Denne vokser helt nede ved høyvannssonen i Sandbukta.

Torskemunn (Linaria vulgaris)

Like før frøhusene til torskemunnen blir modne er de saftige og rødlilge som her. Flotte og nesten fristende, men de ser ikke ut til å bli spist av noen på dette stadiet. Disse er fra sandstranden i Sandbukta.

Tettegras (Pinguicula vulgaris)

Langs enkelte av grusveiene i Skogbygda vokser det store bestander av tettegress. Desverre var jeg på besøk lenge etter blomstringen denne gang, så det blir retur tidligere i sesongen for å få med hva jeg ser for meg må bli tilnærmelsevis blomsterenger med tettegress!

Hesterumpe (Hippuris vulgaris)

Dette er undervannsformen av hesterumpe – her fra Sjølitjernet. Takk til Bjørn Rørslett for identifisering.

Myrklegg (Pedicularis palustris)

Kunstferdige frøkapsler som her er tømt av vinden.

Myrklegg (Pedicularis palustris)

Det vokser mange spennende planter på de ytterste myrflakene – de som vender ut mot det åpne vannet i Sjølitjernet. Det gjør de vriene å komme til for en som vil ha en nærmere titt. Dette var den eneste jeg fant som var i blomst. Alle andre var for lengst fruktbærende.

Gytjeblærerot (Utricularia intermedia)

Dette var det eneste stedet ved Sjølitjernet jeg fant en så tett samling gytjeblærerot. De fleste vokser i tillegg ytterst på de tynneste myrflakene, noe som gjør det veldig vanskelig å komme på nært hold uten å synke til bunns. Takk til Bjørn Rørslett for identifisering.

Mellomblærerot (Utricularia ochroleuca)

Hvem skulle tro at disse uanselige vekstene er dødsmaskiner for inseklarver? Utposingene vi ser her kan sikkert oppfattes som at planten er syk. Langt derifra! Som navnet tilsier har disse røttene vakuumbærende blærer. Når eksempelvis mygglarver kommer borti triggerhår åpnes blæren som da suger inn larven, der den fortæres for at planten skal få næringstoffer […]

Torskemunn (Linaria vulgaris)

Torskemunn vokser rikelig i området og enkelte steder også helt nede mot sjøen. Jeg har mange i hagen, men denne står i en ur med ballaststein som ligger i Sandbukta – en av mange lokale rester av gamle aktiviteter.

Åkermynte (Mentha arvensis)

Åkermynten er full av hår og fra bladene siver den umiskjennelige lukten ut ved berøring. Når jeg ser åkermynte er det vanskelig å ikke “hilse på”. Jeg bare må gni litt på bladene å ta et dypt sniff og takke for en av naturens mange fantastiske dufter!

Åkermynte (Mentha arvensis)

Siden jeg var liten har det vokst åkermynte i et utløpet av et lite søkk nord på tomten. Er det godt med nedbør renner det alltid vann ut her. Som siste plante før det blir jordløst ned mod svaberget, har en fin samling åkermynte holdt stand i over 40 år.

Liguster (Ligustrum vulgare)

Dekorativt og vintergrønt løvverk gjør at liguster ofte brukes som prydvekst, men her klamrer den seg altså fast til den frie natur i de stupbratte og skrinne skråningene sør på Jeløya.

Liguster (Ligustrum vulgare)

I de mest utilgjengelige klippeområdene sør på Jeløya, kom jeg over disse små ligusterplantene. De vokste på de aller bratteste strekningene og det var en liten utfordring å finne fotfeste mens jeg tok bilder.

Småblærerot (Utricularia minor)

Selv med store mengder blærerot på myrflakene som omkranser Sjølitjernet, fant jeg kun blomster ett eneste sted. Jeg trodde helt til jeg kom hjem at det var samme art, der de nedoverbøyde leppene var tegn på at de var i ferd med å avblomstres. Men småblæreroten vokste sammen med Gytjeblærerot (Utricularia intermedia). Desverre sank jeg […]

Gytjeblærerot (Utricularia intermedia)

Sommeren var veldig våt i fjor, og Sjølitjernet hadde flomføring hele sommeren. Dermed slet nok mange av vekstene både å nå vannoverflaten, men kanskje også å blomstre. Juli har så langt vært fantastisk, og vannføringen er lav. Blærerot vokser her ytterst på de tynne myrflakene, og når man tråkker der synker man fort, men samtidig […]

Skjoldbærer (Scutellaria galericulata)

De aller fleste skjoldbærerne jeg fant rundt Sjølitjernet vokste godt gjemt nede mellom starr og høyt gress.

Skjoldbærer (Scutellaria galericulata)

Denne er for meg mer spennende på dette stadiet enn når den blomstrer. Den vokser spredt langs elven og langs kanten av Sjølitjernet der det ikke er myr.

Åkersvinerot (Stachys palustris)

I randsonen ned mot Sjølitjernet er det tett med nesle, bringebær, mjødurt, skjermplanter og åkersvinerot. Disse er blandt de flotteste og kraftigste jeg har sett.

Åkersvinerot (Stachys palustris)

Et struttende og livskraftig eksemplar her ved åkerkanten ned mot Sjøliternet.

Småtorskemunn (Chaenorrhinum minus)

Her ser man tydelig alle kjertelhårene.

Småtorskemunn (Chaenorrhinum minus)

Mitt første møte med arten. Det var også eneste plante jeg fant langs stien opp til festningen. Det hender jeg kommer over interessante planter i byen, men det er sjeldent jeg har med kamera som i dag.

Klourt (Lycopus europaeus)

De dypt taggete bladene gjør klourten lett gjennkjennelig også utenom blomstringstiden.

Klourt (Lycopus europaeus)

Denne fant jeg på stranden, på nedsiden av gangstien på hovedstranden i sør. Jeg har også funnet den ved Nydammen nord for Gjersjøen i Oppegård og på Ingierstrand bad der klorer den seg fast rundt utløpet til en vannkilde.

Bakketimian (Thymus pulegioides)

Bakketimian har kun hår innerst mot stengel. Bakketimian har tydelig behåring på de fire kantene, eller ribbene på stengelen.

Bakketimian (Thymus pulegioides)

Tørrbakkeengene på Hovedøya er fulle av farger og planter som nå blomstrer i ulik høyde, der bakketimian pryder sine farger nærmest bakken og er en man må ned på knærne for å nyte.

Dunkjempe (Plantago media)

Om ikke dunete, så har dunkjempebladene masse stive hår, og i år vrimler det av struttende planter etter en fuktig sommer så langt

Dunkjempe (Plantago media)

I området rundt fortet er det veldig mange dunkjemper, og i år er selv de som tilsynelatende vokser rett på fjell struttende og friske. I dette området er det tilnærmet dunkjempeenger – hvor enn man trår her, tråkker man på en dunkjempe!

Aksveronika (Veronica spicata)

Selv på de skrinneste plassene sto aksveronikaene frodige og store. De var alle i starten av blomstringen – ingen visne blomster å se på blomsterstandene. Kanskje den beste tiden i en blomstereng! Tørrbakkeengene på Hovedøya er i år et nydelig skue. Jevn nedbør har gitt perfekte vekstforhold, og nå er alle godt i gang med […]

Aksveronika (Veronica spicata)

Smale og ru blader kjennetegner aksveronika.

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana)

Struttende skudd og et potensielt blomsterflor i blått – om fuktigheten vedvarer. Ved første øyekast minnet disse om marimjelleblader på dette stadiet.

Døvnesle (Lamium album)

Utenom blomstringstiden skal det litt til for de fleste å ikke tro dette er en brennesle.

Døvnesle (Lamium album)

I Ekebergskråningen er det en bekk, og de fleste år er den kun å høre når det er vår og snesmelting. I år har det derimot vært en fuktig forsommer, noe som har gjort at plantene har fått utvikle seg til det fulle i denne til dels skrinne skråningen. Det var ikke mange spennende planter […]

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana)

Lenge har jeg ønsket å ta en titt i Ekebergskråningen, men av en eller annen grunn har det ikke blitt noe av. Mang en gang har jeg kjørt forbi på Mosseveien og skuet opp og tenkt hvor grønne og struttende plantene ser ut, og hvor kort det sannsynligvis vil vare fordi det er så skrint […]

Junellia uniflora

A decorative plant in or out of bloom. I guess many rock-garden enthusiasts would like it in their garden! Altitude: 4232 metres.

Junellia uniflora

In certain areas it is very common and you’ll see both color variants. The white variety. Altitude: 4232 metres.

Kvassdå (Galeopsis tetrahi)

Med så infernalsk tett behåring som kvassdå har på spesielt stenglene, er det ikke mange insektlarver som får seg noe å spise på denne planten. Jeg kan faktisk heller ikke huske å ha sett noen spise av kvassdå, slik eksempelvis neslesommerfugllarvene gjør på brennesle. Her er det et insekt som har gnafset i seg noe […]

Kvassdå (Galeopsis tetrahi)

Ru og kraftige blader som kan minne om nestle når den ikke er i blomst.

Kvassdå (Galeopsis tetrahi)

En kraftig og vital plante som vokser i grøftekantene i Sandbukta helt ned til stranden – den liker seg best der det er næringsrik og fuktig jordsmonn, men har ikke klart å dominere noe sted, takket være et godt artsmangfold.

Kransmynte (Clinopodium vulgare)

Blomsterstanden er i seg selv vakker og som et fantastisk kunstverk. En etter en vil de rosa blomstene “tyte” frem og brette seg ut for bestøvning. Når alle er avblomstret vil de falle av og igjen står blomsterstanden nesten som her, men inne i hvert begerrør modnes frøene som ettehvert løsner og legger seg mot […]

Kransmynte (Clinopodium vulgare)

Med mynte tenker de fleste på peppermynte, men de blir nok skuffet når de gnir fingrene på bladene. Det lukter lite peppermynte av kransmynten.

Kransmynte (Clinopodium vulgare)

Kransmynten er har en dekorativ blomsterstand som gjør den vakker å se på både før og etter blomstringen. Den vokser spredt langs veien og mellom husene i Sandbukta der det er godt med sol.

Åkerveronika (Veronica agrestis)

I nedre del av veien som fører ned til stranden i Sandbukta er det et fuktig område før det blir grunn og grusete grunn. Her vokser det mange små åkerveronika. Noen av blomstene er nesten helt hvite, men de fleste er som avbildet her.

Åkerveronika (Veronica agrestis)

Bladene virker ved første øyekast hårløse, men det er noen glassaktige hår her og der.

Blåkoll (Prunella vulgaris)

Vokser overalt og er tilnærmet et ugress. Men det er i blomst de fleste legger merke til den, da den kan lage store tepper med lilla blomster. Plenen i Sandbukta er overgrodd av blåkoll i størrelser fra “tørrbakeminiatyr” til “godjordstor”. De aller fleste overser den når den er avblomstret, selv om den da kanskje er […]

Hesterumpe (Hippuris vulgaris)

Dammen ved Østre Oppegård ligger solfylt og åpent til, og er en frodig oase midt i mellom jordene som enda ikke har begynt å grønes. Senere på sommeren er det ikke lett å se at dette er annet enn en sammenhengende åker. Det er første gang jeg har sjekket denne dammen og med det også […]

Hesterumpe (Hippuris vulgaris)

Planten er dekorativ både når den blomstrer og ellers i sesongen – kanskje noe for de fuktige delene av hagen? Ellers merkelig å gi den navnet hesterumpe – er det ikke halen til hesten man sikter til, mon tro?

Jonsokkoll (Ajuga pyramidalis)

Når blomstene er nyåpnet er fargen helt fantastisk, og her har den åpnet seg noen dager etter at furuene har avsluttet blomstringen. De som var åpne da var blassblå og støvete av de ufattelige mengdene med furupollen.

Jonsokkoll (Ajuga pyramidalis)

Som navnet tilsier er dette en plante med sterkt geometrisk vekstform. Den avviker så mye fra andre vekster at den er lett å se, til tross for at den ikke blir høyere enn 15-20 cm. Til tross for det har jeg kun funnet den i området mellom Sandbukta og Ingierstrand.

Åkersvinerot (Stachys palustris)

Her er det første paret frø modnet, mens de bakerste to enda er uferdige og hvite. De sitter enn så lenge godt fast, men til slutt slipper taket – med hjelp fra vind og passerende dyr og mennesker. Dette eksemplaret vokser i Sandbukta, i svingen ned til den gamle bryggen.

Stormarimjelle (Melampyrum pratense)

Frøkapslene til stormarimjellen ser ut som et nebb, eller en klo. Her har frøene vokst seg modningsklare og samtidig har “nebbet” tørket tilstrekkelig til at sømmen på oversiden revner slik at frøene kan falle ut og sikre neste neste generasjon. Frøene har falt ut og snart visner planten. Den blir da svart og nesten usynlig […]

Åkersvinerot (Stachys palustris)

Selv utenfor blomstringstid er det lett å skille den fra skogsvinerot. Skogsvineroten har mye bredere og rundere blader. Det tydeligste skillet er nok lukten fra svinerotbladene – gni og sniff! Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn.

Åkersvinerot (Stachys palustris)

Vokser i tette grupper der det er fuktig og næringsrik jord, som i hagen til nummer 2, i svingen i Sandbukta ned til den gamle bryggen, og i store grupper rundt Hvitebjørn. Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn. Alle deler av planten har medisinske egenskaper og har vært bruk til eksempelvis å stoppe blødninger, mot leddsmerter, […]

Kjerteløyentrøst (Euphrasia stricta)

Vokser i tørrbakken i svingen opp til Bjørnsrud gård på Svartskog og skiller seg ut fra andre blomster i tørrbakken, så den er lett å se. Første gang jeg har observert denne i området jeg bor. Den ligner veldig på gråøyentrøst, men kjerteløyentrøsten har ikke så tett med hår og de er heller ikke så […]

Stormarimjelle (Melampyrum pratense)

I år virker det som det fuktige været har satt i gang en overdådig fremvekst av engmarimjelle. Enkelte plasser er de nesten dominerende og overgår blåbærlyngen. Innimellom marimjellen skimtes blåbærlyngen.