Archive for 'Erteblomstfamilien'

Gjerdevikke (Vicia sepium)

Gjerdevikken er en viktig næringskilde for maur som får sukkervann fra kjertler og for humler og andre insekter. Den vokser villig på en skrinn skråning i hagen, der jeg lar markjorbær og smørbukken få fri utfoldelse og litt ekstra vann når det er lange tørkeperioder om sommeren. I området ellers er den vanlig.

Gjerdevikke (Vicia sepium) UV

UV signaturen til gjerdevikkeblomsten er egentlig ikke så ulik den i det lyset vi mennesker oppfatter – mørke årer på lys bakgrunn.

Skogflatbelg (Lathyrus sylvestris)

Skogflatbelg ligner veldig på breflatbelg, og et av karakterskillene er at skogflatbelgen har grenet slyngtråd, altså at den vokser med flere etasjer med tråder, noe denne ikke gjør, så ut fra denne karakteren skulle dette være bredflatbelg. Jeg er usikker på hvor sikker karakteren er, eller hvor variabel slyngtråden er hos skogsflatbelgen, samt at bredflatbelgen […]

Skogflatbelg (Lathyrus sylvestris)

Skogflatbelg ligner veldig på breflatbelg, og et av karakterskillene er at skogflatbelgen har grenet slyngtråd, altså at den vokser med flere etasjer med tråder, noe denne ikke gjør, så ut fra denne karakteren skulle dette være bredflatbelg. Jeg er usikker på hvor sikker karakteren er, eller hvor variabel slyngtråden er hos skogsflatbelgen, samt at bredflatbelgen […]

Skogflatbelg (Lathyrus sylvestris)

Skogflatbelg ligner veldig på breflatbelg, og et av karakterskillene er at skogflatbelgen har grenet slyngtråd, altså at den vokser med flere etasjer med tråder, noe denne ikke gjør, så ut fra denne karakteren skulle dette være bredflatbelg. Jeg er usikker på hvor sikker karakteren er, eller hvor variabel slyngtråden er hos skogsflatbelgen, samt at bredflatbelgen […]

Sneglebelg (Medicago lupulina)

Sneglebelgene som vokser i store mengder syd i Sandbukta er nå nesten ferdige med å modne frø. De modne belgene er svarte som her. De som er kommet kortest i modningen har en blanding av grønne og brune belger, og her smatter de siste bladlusene det de kan før maten og livet er over for […]

Sneglebelg (Medicago lupulina)

Vokser i stort antall i sydenden av Sandbukta, fra midten av Nordengs tomt og helt ned til sjøen, og på gårdsplassen til Knut sitt hus. Jeg har ikke sett de noe annet sted i området. De blomstrer til sent på høsten og er en av få næringskilder for insekter helt til frosten kommer.

Blålusern (Medicago sativa)

En stor og kraftig gruppe vokser på nedsiden av fortet og var den eneste jeg fant på Hovedøya.

Blålusern (Medicago sativa)

Bladene ligner på både hvitsteinkløver og de andre i steinkløverslekten.

Bukkebeinurt (Ononis arvensis)

Blad og stengel har masse kjertelhår som avgir en litt stram lukt.

Bukkebeinurt (Ononis arvensis)

En vakker og storblomstret erteplante som jeg ser for første gang her på Hovedøya. Planten er full av kjertelhår som utsondrer en spesiell lukt. På min vandring rundt øya kom jeg over to tette og livskraftige bestander, som forhåpentligvis også sprer seg til nye lokasjoner. Jeg har også funnet bukkebeinurt på Jeløya i Moss.

Bakkekløver (Trifolium montanum)

Jeg skulle ikke gå mange metrene fra fergen før jeg så min første bakkekløver! Akkurat her vokste det kun noen få eksemplarer, men for meg var det spennende nok, da denne vokser svært få steder i Norge. En bakkekløvereng – wow!

Bakkekløver (Trifolium montanum)

Form og størrelse på bladene til bakkekløveren er ulik de andre kløverne, med kanskje unntak av Skogkløver (Trifolium medium) som også har store og avlange blader. Men bakkekløveren har store og tydelige tagger på bladene.

Svarterteknapp (Lathyrus niger)

Veksten til svarterteknappen er opprett, selvstending og lett å skille fra de andre i erteblomstfamilien, som eksempelvis vikkeslekten.

Svarterteknapp (Lathyrus niger)

På min vandring i Ekebergskråningen var det mange arter jeg ikke har sett før, og denne fant jeg kun fire av. Med sin opprette og selvstendinge form, er denne ikke til å ta feil av.

Lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos)

Med de mange oppreise og bøyde belgene er fruktsamlingen til lakrismjelten ikke til å ta feil av. Disse vokser ved veikrysset til Sem ved Ingierstrandveien.

Lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos)

Bladene til lakrismjelten er store og brede og ser riktig å saftig og velsmakende ut når de er under utvikling. Jeg har smakt, men kan ikke helt si at jeg kjenner noen tydelig lakrissmak, men det kommer kanskje an på den som smaker.

Gjerdevikke (Vicia sepium)

Fruktemnet, eller belgen til gjerdevikken er ganske flat og antallet frø er klart synlig før den modnes. Belgen blir blir til slutt beksvart, og deretter vil den tørke inn. Dette skaper en spenning som til slutt åpner belgen slik at frøene slipper ut.

Gjerdevikke (Vicia sepium)

Bladene til gjerdevikken ligner mange av de andre vikkene, men de brede og litt eggformete bladene peker forover mot slyngtrådene i enden. Bladene er også ganske flate i enden som avsluttes med en spiss

Firfrøvikke (Vicia tetrasperma)

Ingen tvil om hvilken vikke dette er – 4 buler på belgen skulle gjøre identifikasjonen enkel her. Mange vikker får beksvarte belger, men her er den modne belgen melkesjokoladebrun.

Rundskolm (Anthyllis vulneraria)

Begrene ser nesten ut som de er laget fiber eller strie. En særdeles nedbørrik sommer gjør sitt til at spiring ikke er noe problem. Her er den alt i gang med to frø – lenge før de har nådd sitt mål på bakken!

Rundskolm (Anthyllis vulneraria)

Det er store mengder rundskolm langs grusveien som går ned fra Trollåsveien, og den er en av mange gulblomstrede planter her. Har man skrinn og stenete jord i hagen passer denne utmerket som tillskud av gult. Hvorfor kjøpe planter på hagesenter når man kan så vakre planter fra den lokale flora?

Rundskolm (Anthyllis vulneraria)

Bladform og farge gjør at planten er dekorativ også før og etter blomstring, så det er bare å sette den i hagens skrinne gruspartier!

Tofrøvikke (Vicia hirsuta)

Det er ingen tvil om hvilken vikke dette er når de har satt frukt!

Fuglevikke (Vicia cracca)

Ved gode vekstforhold kan fuglevikken bli stor og frodig, og som denne ved stien mellom Sandbukta og Ingierstrand bad, få 10 par blader per bladskaft. Her var det fremdeles fuktighet etter en av de utallige bygene hittil i sommer, og de ligger stødig blandt behåringen om det ikke blåser for mye.

Fuglevikke (Vicia cracca)

Selv lenge før blomstring er blomsterstanden vakker og dekorativ – spennende å følge med på utviklingen av form og farge til den første blomsten åpner seg.

Skogkløver (Trifolium medium)

Som med blomstene synes jeg også bladene til skogkløveren er de flotteste av alle kløvere. Både i fasong og farge. Grønnfargen er saftig og vital som man ellers bare ser om våren. Hvert utvoksende blad er like lysegrønt om det kommer frem om våren eller det er det siste for sesongen. Kanten av bladene er […]

Skogkløver (Trifolium medium)

Av alle kløverarter har jeg alltid synes skogkløveren har vært den fineste. Blomsterstanden har en nydelig form og farge helt fra de første hvite blomsterknoppene viser seg til de første sterkt fargete blomstene har åpnet seg. Rødkløveren har ikke helt den samme intensiteten og renheten, synes nå jeg. Disse vokser i kanten av plenen i […]

Fuglevikke (Vicia cracca)

Fuglevikken er kanskje den vakreste av alle vikkene, med en blomsterstand full av blomster og med en nydelig variasjon av farger fra knopp til vissen blomst. Vokser villig overalt i området – fra hager, langs vei og skrinne plasser. Så lenge det er godt med sol rives fuglevikken. Man kan få frem nydelige samlinger med […]

Firfrøvikke (Vicia tetrasperma)

I motsetning til tofrøvikkens flate bladspisser, har firfrøvikken blader som smalner til en spiss.

Firfrøvikke (Vicia tetrasperma)

Blomstene til firfrøvikken ligner på små utgaver av skogvikken – begge stripet blålilla. Disse vokser i en stor bestand langs Ingierstrandveien ned mot Ingierstrand bad (ved den asfalterte “stien”).

Tofrøvikke (Vicia hirsuta)

Uten blomster og frø er det litt vanskeligere å skille mellom tofrøvikke og firfrøvikke, men bladspissen til tofrøvikken er umiskjennelig flat, og med en liten spiss på midten – en forlengelse av bladnerven. Tofrøvikken har som oftest flest bladpar også – opptil 10 par.

Tofrøvikke (Vicia hirsuta)

Jeg la for første gang merke til denne arten i fjor, rett etter svingen ned fra Ingierstrandveien ned til Sandbukta. Desverre ble den klippet ned før jeg rakk å ta bilder, men endel frø hadde modnet og jeg satte de langs med gjerdet til naboen i nummer 7. Det er tørrbakke/skrinn jord, som der frøene […]

Hvitsteinkløver (Melilotus albus)

Vokser mange og store eksemplarer langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Jeg har ellers funnet noen få som vokser langs Ingierstrandveien over Ingierstrand. Av kløvere er denne ikke til å ta feil av. Blomstene lukter veldig søtt og tiltrekker en konstant strøm av blomsterfluer, humbler, bier og andre insekter. Plantens langstrakte […]

Knollerteknapp (Lathyrus linifolius)

Vokser vanlig i blandinsskogen, som ved stien til dammen i Delingsdalen over Ingierstrand bad og i veikanten.

Gullkløver (Trifolium aureum)

Det er kun ett sted jeg har sett disse vokse i mine år her – i den skrinne sørhellingen hos nummer 2. Mon tro hvor de kom fra? Vil de spre seg eller dø ut? Som rødkløveren blomstrer denne helt til frosten kommer, og her ligger duggdråpene på kronbladene som et vitne om en kald, […]

Rødkløver (Trifolium pratense)

Rødkløveren produserer blomster helt til frosten, og nå er det like før. Nettene har vært kjølige og på nippet til frost, men like før frosten har fått satt seg har solen kommet og snudd til noen få grader i pluss – enn så lenge. De klare og stille nettene har sørget for at plantene har […]

Sneglebelg (Medicago lupulina)

Frøhusene til sneglebelgen er knøttsmå og sitter samlet som en blomst. Om man ser på frøene til blomkarse er ertebelgens frø en flatklemt miniatyrutgave. Modne er frøkapslene svarte.

Lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos)

Frøene til lakrismjelten er ulik de andre erteblomstene både ved at de sitter innflettet i hverandre og peker oppover, men også at hver belg har to kamre.

Sneglebelg (Medicago lupulina)

Vokser i stort antall i sydenden av Sandbukta, fra midten av Nordengs tomt og helt ned til sjøen, og på gårdsplassen til Knut sitt hus. Jeg har ikke sett de noe annet sted i området. De blomstrer til sent på høsten og er en av få næringskilder for insekter helt til frosten kommer.

Lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos)

Vokser vanlig her, spesielt langs Ingierstrandveien og på den solrike og tørre kantsonen i Sandbukta opp mot veien. I forhold til de andre erteblomstene er disse små og uanselige og de fleste går forbi planten uten å legge merke til at den er i blomst. Planten er larvemat for den utrydningstruede lakrismjelblåvingen. Dette er liten […]

Skogkløver (Trifolium medium)

Kan i forbifarten forveksles med rødkløver, men skogkløveren har lange og spisse blader i forhold til rødkløver og er den enkleste måten å skille de to. Dernest har skogkløveren en vekst som gjør at stilkene vokser i vinkler fra ledd til ledd og ikke rett oppover slik som rødkløveren gjør. Ser man kun på blomstene […]

Skogvikke (Vicia sylvatica)

Blomstene skiller seg ut fra de andre vikkene og er ikke til å ta feil av. Vokser ganske vanlig her – fra veikant til skogen i Delingsdalen. I gode vekstforhold kan skogvikken bli kjempelang. Om de lilla årene blir skadet, blør en lyseblå farge.

Gulflatbelg (Lathyrus pratensis)

Kan for mange se ut som en tiriltunge, men gulflatbelgen er en klatreplante som med sine slyngtråder henger seg fast og klatrer opp til lyset ved hjelp av strå og andre vekster i engene der den vokser. Vokser vanlig der der er fuktig og dypere jord, og denne vokser i en stor gruppe ved trafostasjonen […]

Harekløver (Trifolium arvense)

Vokser relativt vanlig på solrike og skrinne områder. Husker denne fra jeg var liten da kalte vi den for harelabb og jeg tenkte ikke over at dette var en kløver fordi det knapt var mulig å se blomstene innimellom alt “dunet”. Den blomstrer fra mai/juni til langt ut i september avhengig av sommerens nedbørs- og […]

Rødkløver (Trifolium pratense)

Vanlig og tallrik og trives på skrinne og solrike plasser sammen med alsikekløveren. De linger på skogkløveren som også er vanlig her, men i motsetning til skogkløveren er bladene nesten eggformete og har et tydelig lysegrønt U-formet merke på bladene. Dette merke er i beste fall svakt hos skogkløveren. Jeg synes også ofte at skogkløveren […]

Alsikekløver (Trifolium hybridum)

Denne ligner på hvitkløver, men blomstene modner til rosa før de visner og den blir stor som en rødkløver. Den vokser vanlig her, ofte sammen med rødkløver, og trives på de skrinneste kantene ned mot sjøen. Blomstene har en dyp og søt duft som kjennes på lang avstand. På netter der vinden har stilnet, bringer […]

Gjerdevikke (Vicia sepium)

En plante i erteblomstfamilien. Vanlig her og veldig populær hos maur som henter nektar som planten utsondrer. Spesielt humler pollinerer denne.