Det vokser rikelig med engtjæreblom her i Sandbukta, og hver forsommer gleder jeg meg over fargeskjæret de gir landskapet. Store insekter som humler summer mellom blomstene, men mindre insekter, og især de som ønsker å kravle opp stengelen, får store problemer. Små bladlus er eksempel på de som setter seg bom fast i det sorte […]
Den hardføre og vakre strandnelliken kan blomstre til langt på høsten, noe denne viser. Den vokser rikelig på svabergene på tomten – noen helt ned til høyvannssonen og vil om viteren stå under vann ved springflo.
Ingen overraskelser i fargefordelingen i UV lys – like ensfarget som i synlig lys.
Svært mørk i UV lys.
Dette er en krysning mellom rød og hvit jonsokblom, og i for mennesket det synlige lyset er blomsten rosa og hvit, mens den i UV er helt ensfarget. Det interessante er at både den helt hvite og røde jonsokblomsten er lik i UV.
Blomsten til gresstjerneblom er uniform mørk i UV lys – ingen mørkere ring mot sentrum, som mange skjermplanter har.
Disse ensfarget hvite småblomstene er mørke i UV lys, og denne nyåpnete blomsten er nesten like lite markedsførende til insekter som de grønne bladene. Denne blomsten er kommet lenger i sin blomstring og har mer blått i UV lys.
Vårbendelens blader er karakteristiske – lange, tynne og sukkulentaktige. Denne gruppen har vokst på samme plassen i mange år – på solrike svaberg med kun litt mose å feste seg i.
Uten forstørrelselglass, eller makro objektiv som her, er det ikke mulig å se hvor fantastiske frøene er og ligger sortert i kapselen! Når det blåser litt, eller om du rister litt på planten, kan du faktisk høre frøene rasle.
Dette er en uanselig liten plante som de færreste engang legger merke til. Så lenge jeg kan huske har det vokst en liten bestand på svabergene sørvest på tomten, sammen med en mengde stermorsblomster. Planten er ettårig, så at det har vokst en bestand blandt stemorsblomstene i så mange år tyder på god reproduksjonsevne. Det […]
Strendene sør på Jeløya har noen virkelig flotte bestander med denne teppedannende planten som trives der de får seg en dose sjøvann ved springflo og uvær. Det var stort sett bare frukt å se, så jeg måtte lete godt før jeg fant noen få blomster.
Der strandarven trives best har den få konkurrenter, og kan lage digre matter der ingen andre vekster slipper til. Mellom store rullestener er den ganske beskyttet, men den klarer seg like fint på mobil sandgrunn og småstein som vist nedenfor. Her ser vi tydelig hvor vannet har nådd og sluppet blæretang ved siste høyvann. Det […]
Bladene ligner på engsmelle, men denne har smalere blader og med tagger på kanten.
Strendene sør på Jeløya har noen virkelig flotte bestander med denne teppedannende planten som trives der de får seg en dose sjøvann ved springflo og uvær. Jeg fant kun to blomster på hele turen, men det var heller ikke hva jeg vil kalle rikelig med frukt.
Det vokser endel strandsmeller mellom rullestenene sør på Jeøya. Ligner veldig på engsmelle, men den vokser bare unntaksvis der sjøsprøyt når frem. Strandsmellen har sjelden mer enn en blomst på hver stengel, mens engsmellen har mange.
Denne engsmellen vokser helt ut mot sjøen, der det kun er gåsemure, strandrug og andre salttolerante planter. Man skulle tro det var en strandsmelle, men denne er høy og kraftig, i motsetning til strandsmellen som er tett og kompakt. Strandsmellen har mye smalere blader enn vi ser her.
Denne vokser helt nede mot sjøen i Sandbukta, like ved utløpet av bekken, der det nesten ikke er andre vekster. Derfor skulle man jo tro at dette var en strandsmelle, men dette er nok en “luresnelle” som har funnet en passende vokseplass her. Strandsmellen har ofte kun en blomst på stilken, mens her ser vi […]
Nikkesmellens blader er veldig forkjellig fra eng- og strandsmellen, så utenom blomstringen er den lett å skille fra disse. Her skulle man tro at høsten var nær, men det har vært nok av regn og denne lille nikkesmelleengen var godt i gang med blomstringen.
Nikkesmellen er umiskjennelig i forhold til de andre smellene med sin hengende fremtoning. Blomstene ser også oftest visne ut på dagen, men i dag var det gråvær og regn i luften, så noen var vidåpne. De pollineres av nattaktive insekter, og er derfor åpne om natten – eller i gråvær når lysstyrken er mindre enn […]
Bladene er stive.
Tett opp til sjøen der jeg fant sibirbjørnekjeksen, vokser det en spredt bestand av storarve på de skrinne svabergene. Med alt regnet hittil i år var de store og velvokste eksemplarer. Takk til Jan Wesenberg for identifisering – jeg synes denne var litt vanskelig, da blader og stengel var stive og harde, og tilsynelatende ikke […]
Knoppsmåarven har tettsittende og oppoverpekende blader på stilkene som nesten ikke er synlige før man bøyer seg ned og går tett på. Det er bladrosetten som har de relativt sett store bladene.
I år har det vært en særdeles fuktig sommer, og selv om knopparven er ekspert på å overleve i fjellsprekker med nærmest fravær av jord, har dette vært sommeren for alle hardføre pionervekster. Alle har vokst sitt potensial i år og det har virkelig vært mange knopparveblomster.
En utrolig liten plante og likeså blomst! Blomstene ser ut til kun å åpnes i sol, og denne sommeren har det vært lite finvær. Dessuten er jeg ikke så ofte forbi denne tørrbakken over Sandbukta – en liten strekning langs Ingierstrandveiens sjøside. Denne dagen var det sol og mange i blomst, så de fanget raskt […]
Dette er eneste lokasjonen i området jeg har funnet krysning mellom rød og hvit jonsokblom. Til gjengjeld har den en god vokseplass langs grusveien i Sandbukta, og vil kanskje fortsette og krysse seg, da krysningen er like formeringsdyktig som sitt hvite og røde opphav. Jeg synes faktisk at denne er penere enn “foreldrene”, med sin […]
Som med bladverket er det den dypere grønnfargen og mer utbredte røde pigmenteringen som røper at dette ikke er hvit jonsokblom. At dette er blanding mellom rød og hvit er i dette tilfellet mulig fordi planten femdeles har blomster.
Bladene ligner kanskje mer på rød jonsokblom enn den hvite, da den hvite ofte er lysere grønn og har litt mindre rød pigmentering i stilk og blader. Men det er kun i blomstring man virkelig kan se om det er rød, hvit eller blandingen som i dette tilfellet
Til tross for virkelig store mengder med engtjæreblom i området, har jeg kun funnet dette ene hvite eksemplaret! Som med alt i livet er det unntak, og så også med engtjæreblom. Den vokser på Ingierstrand bad og har sikkert stått der i mange år. Likevel har jeg sjeldent gått der i blomstringstiden, da det normalt […]
Den klissete “tjæredelen” av stilken på den hvite varianten av engtjæreblom er uten pigmentering og stengelen ser mer misfarget og sykelig ut enn full av klister. Også her setter insekter seg fast og dør en langsom død, om de da ikke blåser av. Da sitter ofte deler av eller hele ben igjen i klisteret. Insektet […]
Selv uten blomster er vassarven lett å kjenne igjen på sine runde til hjerteformede og tynne blader, samt lange og nesten gjennomsiktige stengler som ender med å sitte i hånden om du prøver å luke bort planten. Det gjør da også vassarven så vellykket som ugress. Man får ikke med seg røttene ved å trekke […]
For mange en av de mest irriterende ugress, og den har en fantastisk evne til å bli enormt stor og dominerende ved optimale forhold. Men om den blir “pint” litt, er den faktisk en fin plante med pene blomster og er i tilleg spiselig. Vokser spredt i området, og jeg har ikke funnet noen steder […]
Når både engtjæreblom og jonsokblom står i blomts er det mye rosa i landskapet og i forbifarten kan man tro det er samme art. Men for de nyskjerrige er det bare å ta litt på den mørke delen av skaftet og du kjenner klisset som navnet kommer fra! Dessuten trives engtjæreblom bedre på de skrinne […]
Vokser ofte på samme plasser som storarve og kan derfor i forbifarten forveksles. En ekstra kikk og den er lett å skille på de enkle kronbladene – på storarven har kronbladet en spiss som en “m” og ser nesten ut som to kronblader. Her vokser de sammen med storarven langs Ingierstrandveien rett over Ingierstrand bad.
Vanlig langs vei og på solrike plasser med relativt skrinn jord, som her langs Ingierstrandveien rett over Ingierstrand bad.
Nå står både jonsokblom og engtjæreblom i blomst, og det er et rosa skjær langs vei, i eng og på tørrbakker og klipper. Det har vært en kjølig forsommer med lite nedbør, så blomstene har både stått lenge og vært utsatt for lite skade av regndråper. Disse vokser langs plenen i Sandbukta, men langs hele […]
Vokser overalt på svabergene og enkelte helt ned i tidevannsbeltet der de blir oversømt av sjøvann når det er springflo eller sterk pålandsvind og store bølger. Jeg har også funnet noen som trives langs Igierstrandveien like syd for det store grantreet! Selv etter blomstring er blomsterstanden dekorativ.
Disse vokser like over tidevannsbeltet i Sandbukta på den delen det er skrinn og solrik sandjord. Her vises tydelig kjertelhårene på de lange og spisse dekkbladene. Her ser man tydelig hvor hårete sandarven er.
Vokser flere steder i de skrinne skråningene ned mot fjorden mellom Sandbukta og Ingierstrand. Både plante og blomster er små, og kan på avstand kanskje minne om arve.
Blomstene til rød og hvit jonsokblom ser identiske ut, bortsett fra farge og blomstringstid. Rød jonsokblom blomstrer her før den hvite, samt at de for en stor del ikke vokser på de samme plassene. Hvit jonsokblom har jeg så langt kun funnet langs veien i Sandbukta – fra nummer 1 og 2 og videre mot […]
Vokser på solrike og skrinne plasser – som foran porten hos meg, hos nummer 2 og på den nordlige delen av parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand, der de også vokser i flere store grupper. Kronbladene har fargevariasjoner fra blass rosa til mørkerosa og kan av og til også være hvite.
Om høsten kan enkelte individer av strandnelliken få fantastiske rødfarger som denne som vokser på stranden til nummer 4.
Vanlig i sonen fra der mosen slutter til snaufjellet begynner ned mot sjøen. Spesielt mange vokser på nordsiden av tomten. Vokser i sprekker og fordypninger der det samler seg vann i fuktige perioder. En særdeles livskraftig plante. At den i tillegg klarer å produsere vellduftene blomster fra et tilnærmet ikke eksisterende jordsmonn og sjøsprøyt er […]
Vokser vanlig og stedvis i store og nesten dominerende grupper. Den blomstrer helt til frosten setter en midlertidig stopper. Disse vokser i veikanten utenfor nummer 3, der jorden er næringsrik, dyp og det alltid er fuktig. I innkjørselen til Knut var det i sommer så store mengder at det var helt hvitt, inntil en omgang […]
Vokser vanlig på de skrinneste plassene ut mot sjøen. Ganske så hardfør og seiglivet, for hvem blomstrer den for nå i oktober? Planten er knøttliten og blomstene likeså og i tillegg i samme samme farge som resten av planten. Man må ganske så nært på for å se at det faktisk er blomster der.
Vokser spredt i området, fra solrik strand til ganske skyggefult som her på bildet. Den vokser på tomten under furutreet med de 2 spettehullene og har mest sol fra sent på ettermiddagen, men kun gjennom furutrekronene. Husker jeg som liten plukket blomstene og klappen de mellom håndflatene for å høre om de smalt som i […]
Vokser ikke så vanlig her. Jeg har funnet den i hagen til nummer 1 (Tone) og denne som vokser ved stien ned til Ingierstrand, der en bekk renner over på stien.
Vokser vanlig på skrinne og solrike plasser og er ikke til å ta feil av. Ta på de sorte delene av stengelen og du har gleden av å bli seig og klebrig på fingrene, vennlig hilsen engtjæreblom. Det er andre greier enn den menneskeskapte varianten! En underfundig tilpasning, som sørger for at alt som kommer […]
Vokser vanlig i området og er lett gjennkjennelig på hårete blader, stegler og knopper. Den vokser tallrik i enger og randsoner rundt plenen i Sandbukta og langs veien mot naboen i nummer 3. I de ellers irrende forsommergrønne engene skiller de rosa blomstene seg godt ut.
Den vokser vanlig her, men de fleste overser nok denne om den da ikke vokser særdeles tett og riktblomstrende. Blomsten er mindre enn en lillefingernegl! Dette individet vokser noen meter fra stranden på en skrinn skråning, og er således godt synlig da det ellers bare er mose og gress. Nå i oktober er det heller […]