Cardon cactus (Echinopsis tarijensis)
When not in bloom it looks just like the white-flowering Echinopsis atacamensis, but this one is much rarer, and I found only one with flower here on the slopes of Cerro Tunupa. Altitude: 3989 metres.
Archive for 'Caryophyllales'
Cardon cactus (Echinopsis tarijensis)
When not in bloom it looks just like the white-flowering Echinopsis atacamensis, but this one is much rarer, and I found only one with flower here on the slopes of Cerro Tunupa. Altitude: 3989 metres.
Cardon cactus (Echinopsis atacamensis ssp. pasacana)
The white-spined variety is my favourite of the cacti here, and with the backdrop of the white saltflats they create a surreal feeling of ice and snow! Altitude: 3716 metres.
Cardon cactus (Echinopsis atacamensis ssp. pasacana)
The flowers of this species are simply gorgeous! Huge, juicy and dripping with resin! Without these cacti, the local insect and bird populations would have a much harder time. Altitude: 3716 metres.
Cardon cactus (Echinopsis atacamensis ssp. pasacana)
Many of the local guides regard the white-spined Echinopsis atacamensis as a separate species from the brown-spined, but evidently this is one species that has a way of coming in two varities! Altitude: 3716 metres.
Cardon cactus (Echinopsis atacamensis ssp. pasacana)
Many of the local guides regard the white-spined Echinopsis atacamensis as a separate species from the brown-spined, but evidently this is one species that has a way of coming in two varities! Both have huge white flowers. Altitude: 3716 metres.
Cactus (Cumulopuntia boliviana)
When the flower is gone, the remaining part is well protected from being reached, so what species is the fruit aimed at? Only insects and small rodents will reach the fruit unharmed, so perhaps that’s it? Altitude: 4004 metres.
Cactus (Cumulopuntia boliviana)
This is the yellowish variant of this species found here on the Bolivian Altiplano. It appears it does not grow to the huge size of the orange variant (Cumulopuntia boliviana ssp. ignescens)), and also the orange variant seems to bloom a bit earlier than the yellowish species. Altitude: 4004 metres.
Cactus (Cumulopuntia boliviana ssp. ignescens)
These flowers are grand and beautiful, and are some of the plants as well. Some individuals grow to monumental sizes that simply makes you stop in your tracks to wonder and ponder how this can be in an environment so hostile. I was lucky to experience the last of the flowers on this specimen, but [...]
Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)
Karakteristiske glatte, pilspisse og taggete blader i høstfarger.
Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)
Jeg skulle ta noen bilder av en gruppe som vokser ved sjøkanten på tomta, men de var spist opp alle som en! Så sent på høsten er det vel ingen gjess som finner frem hit? Like merkelig er det om rådyret spankulerer seg frem hit mellom sleipe steiner og glatt gneisfjell! Borte var de i [...]
Tungress (Polygonum aviculare)
Sandbuktas fineste eksemplarer vosker mellom stabbestenene langs grusveien til Sem.
Tungress (Polygonum aviculare)
Med hjelp fra naturens kortlevde forstørrelsesglass kan man tydelig se den ru strukturen på bladene. Uten denne ruheten ville ikke vanndråpene kunnet vokse til disse store perlene.
Knoppsmåarve (Sagina nodosa)
Knoppsmåarven har tettsittende og oppoverpekende blader på stilkene som nesten ikke er synlige før man bøyer seg ned og går tett på. Det er bladrosetten som har de relativt sett store bladene.
Knoppsmåarve (Sagina nodosa)
I år har det vært en særdeles fuktig sommer, og selv om knopparven er ekspert på å overleve i fjellsprekker med nærmest fravær av jord, har dette vært sommeren for alle hardføre pionervekster. Alle har vokst sitt potensial i år og det har virkelig vært mange knopparveblomster.
Tunbendel (Spergularia rubra)
En utrolig liten plante og likeså blomst! Blomstene ser ut til kun å åpnes i sol, og denne sommeren har det vært lite finvær. Dessuten er jeg ikke så ofte forbi denne tørrbakken over Sandbukta – en liten strekning langs Ingierstrandveiens sjøside. Denne dagen var det sol og mange i blomst, så de fanget raskt [...]
Rød jonsokblom (Silene dioica), spp. alba
Dette er eneste lokasjonen i området jeg har funnet krysning mellom rød og hvit jonsokblom. Til gjengjeld har den en god vokseplass langs grusveien i Sandbukta, og vil kanskje fortsette og krysse seg, da krysningen er like formeringsdyktig som sitt hvite og røde opphav. Jeg synes faktisk at denne er penere enn “foreldrene”, med sin [...]
Rød jonsokblom (Silene dioica), spp. alba
Som med bladverket er det den dypere grønnfargen og mer utbredte røde pigmenteringen som røper at dette ikke er hvit jonsokblom. At dette er blanding mellom rød og hvit er i dette tilfellet mulig fordi planten femdeles har blomster.
Rød jonsokblom (Silene dioica), spp. alba
Bladene ligner kanskje mer på rød jonsokblom enn den hvite, da den hvite ofte er lysere grønn og har litt mindre rød pigmentering i stilk og blader. Men det er kun i blomstring man virkelig kan se om det er rød, hvit eller blandingen som i dette tilfellet
Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)
Til tross for virkelig store mengder med engtjæreblom i området, har jeg kun funnet dette ene hvite eksemplaret! Som med alt i livet er det unntak, og så også med engtjæreblom. Den vokser på Ingierstrand bad og har sikkert stått der i mange år. Likevel har jeg sjeldent gått der i blomstringstiden, da det normalt [...]
Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)
Den klissete “tjæredelen” av stilken på den hvite varianten av engtjæreblom er uten pigmentering og stengelen ser mer misfarget og sykelig ut enn full av klister. Også her setter insekter seg fast og dør en langsom dø, om de da ikke blåser av. Da sitter ofte deler av eller hele ben igjen i klisteret. Insektet [...]
Vassarve (Stellaria media)
Selv uten blomster er vassarven lett å kjenne igjen på sine runde til hjerteformede og tynne blader, samt lange og nesten gjennomsiktige stengler som ender med å sitte i hånden om du prøver å luke bort planten. Det gjør da også vassarven så vellykket som ugress. Man får ikke med seg røttene ved å trekke [...]
Vassarve (Stellaria media)
For mange en av de mest irriterende ugress, og den har en fantastisk evne til å bli enormt stor og dominerende ved optimale forhold. Men om den blir “pint” litt, er den faktisk en fin plante med pene blomster og er i tilleg spiselig. Vokser spredt i området, og jeg har ikke funnet noen steder [...]
Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)
Når både engtjæreblom og jonsokblom står i blomts er det mye rosa i landskapet og i forbifarten kan man tro det er samme art. Men for de nyskjerrige er det bare å ta litt på den mørke delen av skaftet og du kjenner klisset som navnet kommer fra! Dessuten trives engtjæreblom bedre på de skrinne [...]
Maurarve (Moehringia trinervia)
Vokser ofte på samme plasser som storarve og kan derfor i forbifarten forveksles. En ekstra kikk og den er lett å skille på de enkle kronbladene – på storarven har kronbladet en spiss som en “m” og ser nesten ut som to kronblader. Her vokser de sammen med storarven langs Ingierstrandveien rett over Ingierstrand bad.
Storarve (Cerastium arvense)
Vanlig langs vei og på solrike plasser med relativt skrinn jord, som her langs Ingierstrandveien rett over Ingierstrand bad.
Rød jonsokblom (Silene dioica)
Nå står både jonsokblom og engtjæreblom i blomst, og det er et rosa skjær langs vei, i eng og på tørrbakker og klipper. Det har vært en kjølig forsommer med lite nedbør, så blomstene har både stått lenge og vært utsatt for lite skade av regndråper. Disse vokser langs plenen i Sandbukta, men langs hele [...]
Strandnellik (Armeria maritima)
Vokser overalt på svabergene og enkelte helt ned i tidevannsbeltet der de blir oversømt av sjøvann når det er springflo eller sterk pålandsvind og store bølger. Jeg har også funnet noen som trives langs Igierstrandveien like syd for det store grantreet! Selv etter blomstring er blomsterstanden dekorativ.
Sandarve (Arenaria serpyllifolia)
Disse vokser like over tidevannsbeltet i Sandbukta på den delen det er skrinn og solrik sandjord. Her vises tydelig kjertelhårene på de lange og spisse dekkbladene. Her ser man tydelig hvor hårete sandarven er.
Småsmelle (Atocion rupestre)
Vokser flere steder i de skrinne skråningene ned mot fjorden mellom Sandbukta og Ingierstrand. Både plante og blomster er små, og kan på avstand kanskje minne om arve.
Hvit jonsokblom (Silene latifolia)
Blomstene til rød og hvit jonsokblom ser identiske ut, bortsett fra farge og blomstringstid. Rød jonsokblom blomstrer her før den hvite, samt at de for en stor del ikke vokser på de samme plassene. Hvit jonsokblom har jeg så langt kun funnet langs veien i Sandbukta – fra nummer 1 og 2 og videre mot [...]
Engnellik (Dianthus deltoides)
Vokser på solrike og skrinne plasser – som foran porten hos meg, hos nummer 2 og på den nordlige delen av parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand, der de også vokser i flere store grupper. Kronbladene har fargevariasjoner fra blass rosa til mørkerosa og kan av og til også være hvite.
Strandnellik (Armeria maritima)
Om høsten kan enkelte individer av strandnelliken få fantastiske rødfarger som denne som vokser på stranden til nummer 4.
Knoppsmåarve (Sagina nodosa)
Vanlig i sonen fra der mosen slutter til snaufjellet begynner ned mot sjøen. Spesielt mange vokser på nordsiden av tomten. Vokser i sprekker og fordypninger der det samler seg vann i fuktige perioder. En særdeles livskraftig plante. At den i tillegg klarer å produsere vellduftene blomster fra et tilnærmet ikke eksisterende jordsmonn og sjøsprøyt er [...]
Gresstjerneblom (Stellaria graminea)
Vokser vanlig og stedvis i store og nesten dominerende grupper. Den blomstrer helt til frosten setter en midlertidig stopper. Disse vokser i veikanten utenfor nummer 3, der jorden er næringsrik, dyp og det alltid er fuktig. I innkjørselen til Knut var det i sommer så store mengder at det var helt hvitt, inntil en omgang [...]
Flerårsknavel (Scleranthus perennis)
Vokser vanlig på de skrinneste plassene ut mot sjøen. Ganske så hardfør og seiglivet, for hvem blomstrer den for nå i oktober? Planten er knøttliten og blomstene likeså og i tillegg i samme samme farge som resten av planten. Man må ganske så nært på for å se at det faktisk er blomster der.
Engsmelle (Silene vulgaris)
Vokser spredt i området, fra solrik strand til ganske skyggefult som her på bildet. Den vokser på tomten under furutreet med de 2 spettehullene og har mest sol fra sent på ettermiddagen, men kun gjennom furutrekronene. Husker jeg som liten plukket blomstene og klappen de mellom håndflatene for å høre om de smalt som i [...]
Tungress (Polygonum aviculare)
Vokser langs grusveien til Ingierstrandveien 26 og sprer seg utover som et teppe. Ser tilsynelatende ut som en blomsterløs plante, men om man bøyer seg ned ser man mendger av knøttsmå blomster. Brukt som medisinplante og skal virke mot eksempelvis blødninger i mage og tarm, tarmkatarr, diare, dysenteri forårsaket av bakterier, innvollsorm, hemoroider, blødende sår, [...]
Hanekam (Viscaria flos-cuculi)
Vokser ikke så vanlig her. Jeg har funnet den i hagen til nummer 1 (Tone) og denne som vokser ved stien ned til Ingierstrand, der en bekk renner over på stien.
Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)
Vokser vanlig på skrinne og solrike plasser og er ikke til å ta feil av. Ta på de sorte delene av stengelen og du har gleden av å bli seig og klebrig på fingrene, vennlig hilsen engtjæreblom. Det er andre greier enn den menneskeskapte varianten! En underfundig tilpasning, som sørger for at alt som kommer [...]
Rød jonsokblom (Silene dioica)
Vokser vanlig i området og er lett gjennkjennelig på hårete blader, stegler og knopper. Den vokser tallrik i enger og randsoner rundt plenen i Sandbukta og langs veien mot naboen i nummer 3. I de ellers irrende forsommergrønne engene skiller de rosa blomstene seg godt ut.
Gresstjerneblom (Stellaria graminea)
Den vokser vanlig her, men de fleste overser nok denne om den da ikke vokser særdeles tett og riktblomstrende. Blomsten er mindre enn en lillefingernegl! Dette individet vokser noen meter fra stranden på en skrinn skråning, og er således godt synlig da det ellers bare er mose og gress. Nå i oktober er det heller [...]