Archive for 'Caryophyllales'

Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)

Det vokser rikelig med engtjæreblom her i Sandbukta, og hver forsommer gleder jeg meg over fargeskjæret de gir landskapet. Store insekter som humler summer mellom blomstene, men mindre insekter, og især de som ønsker å kravle opp stengelen, får store problemer. Små bladlus er eksempel på de som setter seg bom fast i det sorte […]

Vindelslirekne (Fallopia convolvulus)

En plante som for noen kan se ut som strandvindel før den kommer i blomst. Da vil man skuffet se at denne produserer noen ganske så uanselige blomster. Jeg har kun kommet over noen få eksemplarer her i Sandbukta, i motsetning til strandvindel som noen steder dekker store områder.

Vindelslirekne (Fallopia convolvulus)

En plante som for noen kan se ut som strandvindel før den kommer i blomst. Da vil man skuffet se at denne produserer noen ganske så uanselige blomster. Jeg har kun kommet over noen få eksemplarer her i Sandbukta, i motsetning til strandvindel som noen steder dekker store områder.

Vindelslirekne (Fallopia convolvulus) UV

Ingen overraskende mønstre eller farger i UV.

Smalsyre (Rumex acetosella ssp tenuifolius)

Det vokser rikelig med smalsyre på tomta. Den vokser sammen med strandnellik og strandkjempe på svabergene ned mot sjøen. I år har det vært varmt og tørt, så mange har visnet og kommet tilbake etter regnbygene og blomstrer i år godt ut i september. Mange blir rødlige og får vakre fargekombinasjoner selv om det er […]

Smalsyre (Rumex acetosella ssp tenuifolius)

Det vokser rikelig med smalsyre på tomta. Den vokser sammen med strandnellik og strandkjempe på svabergene ned mot sjøen. I år har det vært varmt og tørt, så mange har visnet og kommet tilbake etter regnbygene og blomstrer i år godt ut i september. Mange blir rødlige og får vakre fargekombinasjoner selv om det er […]

Strandnellik (Armeria maritima)

Den hardføre og vakre strandnelliken kan blomstre til langt på høsten, noe denne viser. Den vokser rikelig på svabergene på tomten – noen helt ned til høyvannssonen og vil om viteren stå under vann ved springflo.

Strandnellik (Armeria maritima) UV

Ingen overraskelser i fargefordelingen i UV lys – like ensfarget som i synlig lys.

Frømelde (Chenopodium polyspermum)

Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.

Frømelde (Chenopodium polyspermum)

Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.

Rød jonsokblom (Silene dioica), spp. alba UV

Dette er en krysning mellom rød og hvit jonsokblom, og i for mennesket det synlige lyset er blomsten rosa og hvit, mens den i UV er helt ensfarget. Det interessante er at både den helt hvite og røde jonsokblomsten er lik i UV.

Gresstjerneblom (Stellaria graminea) UV

Blomsten til gresstjerneblom er uniform mørk i UV lys – ingen mørkere ring mot sentrum, som mange skjermplanter har.

Knoppsmåarve (Sagina nodosa) UV

Disse ensfarget hvite småblomstene er mørke i UV lys, og denne nyåpnete blomsten er nesten like lite markedsførende til insekter som de grønne bladene. Denne blomsten er kommet lenger i sin blomstring og har mer blått i UV lys.

Vårbendel (Spergula morisonii)

Vårbendelens blader er karakteristiske – lange, tynne og sukkulentaktige. Denne gruppen har vokst på samme plassen i mange år – på solrike svaberg med kun litt mose å feste seg i.

Vårbendel (Spergula morisonii)

Uten forstørrelselglass, eller makro objektiv som her, er det ikke mulig å se hvor fantastiske frøene er og ligger sortert i kapselen! Når det blåser litt, eller om du rister litt på planten, kan du faktisk høre frøene rasle.

Vårbendel (Spergula morisonii)

Dette er en uanselig liten plante som de færreste engang legger merke til. Så lenge jeg kan huske har det vokst en liten bestand på svabergene sørvest på tomten, sammen med en mengde stermorsblomster. Planten er ettårig, så at det har vokst en bestand blandt stemorsblomstene i så mange år tyder på god reproduksjonsevne. Det […]

Svinemelde (Atriplex patula)

Det vokser en samling svinemelde i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær.

Hønsegress (Persicaria maculosa)

På nært hold ser man hårene i bladkanten og at bladene er lett ru. Legg merke til den mørke flekken midt på bladet. Det er naturlig del av veksten og ikke en misfarging.

Hønsegress (Persicaria maculosa)

Det vokser en samling hønsegress i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær. Takk til Jan Wesenberg for identifisering.

Svinemelde (Atriplex patula)

Det vokser en samling svinemelde i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær. Takk til Alf Marius Dahl Bysveen for identifisering.

Vasslirekne (Persicaria amphibia)

De lange og smale bladene til vasslirekne kvitter seg effektvt med overflatevann. Noe jeg ikke la merke til før jeg redigerte bildene var de utallige, og ikke minst store porene som vises som sorte prikker.

Vasslirekne (Persicaria amphibia)

Denne vokser i den lange og smale Nydammen nord for Gjersjøen, og er en av mange vekster som trives i vannet her.

Sørlig strandarve (Honckenya peploides peploides)

Strendene sør på Jeløya har noen virkelig flotte bestander med denne teppedannende planten som trives der de får seg en dose sjøvann ved springflo og uvær. Det var stort sett bare frukt å se, så jeg måtte lete godt før jeg fant noen få blomster.

Sørlig strandarve (Honckenya peploides peploides)

Der strandarven trives best har den få konkurrenter, og kan lage digre matter der ingen andre vekster slipper til. Mellom store rullestener er den ganske beskyttet, men den klarer seg like fint på mobil sandgrunn og småstein som vist nedenfor. Her ser vi tydelig hvor vannet har nådd og sluppet blæretang ved siste høyvann. Det […]

Strandsmelle (Silene uniflora)

Bladene ligner på engsmelle, men denne har smalere blader og med tagger på kanten.

Sørlig strandarve (Honckenya peploides peploides)

Strendene sør på Jeløya har noen virkelig flotte bestander med denne teppedannende planten som trives der de får seg en dose sjøvann ved springflo og uvær. Jeg fant kun to blomster på hele turen, men det var heller ikke hva jeg vil kalle rikelig med frukt.

Strandsmelle (Silene uniflora)

Det vokser endel strandsmeller mellom rullestenene sør på Jeøya. Ligner veldig på engsmelle, men den vokser bare unntaksvis der sjøsprøyt når frem. Strandsmellen har sjelden mer enn en blomst på hver stengel, mens engsmellen har mange.

Smalsoldogg (Drosera anglica)

På myren som omkranser Sjølitjernet er det svært tett med både rundsoldugg og smalsoldugg. Kanskje er det også noen dikesoldugg her også, men den er vanskelig å skille fra smalsolduggen da den kan se ut som en litt pjuskete utgave av den.

Rundsoldogg (Drosera rotundifolia)

På myren som omkranser Sjølitjernet er det svært tett med soldugg. Jeg gikk i shorts, og for å ta bilder av disse må man på kne. Når jeg reiste meg i gjen var knær og ben full av slimete solduggsekret. Neste gang blir det langbukser!

Rundsoldogg (Drosera rotundifolia)

I blomstringstiden er solduggen avhengig av bestøvingstjenester fra insekter den normalt fortærer. For at insektene ikke skal sette seg i “solduggen”, skyter blomsterstanden relativt sett veldig høyt. I år har været vært mye tørrere enn i fjor, da myren rundt Sjølitjernet var oversvømt det meste av sommeren, så nå er sjansen der for å ta […]

Engsmelle (Silene vulgaris)

Denne engsmellen vokser helt ut mot sjøen, der det kun er gåsemure, strandrug og andre salttolerante planter. Man skulle tro det var en strandsmelle, men denne er høy og kraftig, i motsetning til strandsmellen som er tett og kompakt. Strandsmellen har mye smalere blader enn vi ser her.

Engsmelle (Silene vulgaris)

Denne vokser helt nede mot sjøen i Sandbukta, like ved utløpet av bekken, der det nesten ikke er andre vekster. Derfor skulle man jo tro at dette var en strandsmelle, men dette er nok en “luresnelle” som har funnet en passende vokseplass her. Strandsmellen har ofte kun en blomst på stilken, mens her ser vi […]

Nikkesmelle (Silene nutans)

Nikkesmellens blader er veldig forkjellig fra eng- og strandsmellen, så utenom blomstringen er den lett å skille fra disse. Her skulle man tro at høsten var nær, men det har vært nok av regn og denne lille nikkesmelleengen var godt i gang med blomstringen.

Nikkesmelle (Silene nutans)

Nikkesmellen er umiskjennelig i forhold til de andre smellene med sin hengende fremtoning. Blomstene ser også oftest visne ut på dagen, men i dag var det gråvær og regn i luften, så noen var vidåpne. De pollineres av nattaktive insekter, og er derfor åpne om natten – eller i gråvær når lysstyrken er mindre enn […]

Storarve (Cerastium arvense)

Bladene er stive.

Storarve (Cerastium arvense)

Tett opp til sjøen der jeg fant sibirbjørnekjeksen, vokser det en spredt bestand av storarve på de skrinne svabergene. Med alt regnet hittil i år var de store og velvokste eksemplarer. Takk til Jan Wesenberg for identifisering – jeg synes denne var litt vanskelig, da blader og stengel var stive og harde, og tilsynelatende ikke […]

Strandmelde (Atriplex littoralis)

De lange og smale bladene til strandmelden gjør den lett å kjenen igjen. Denne er fra Jeløya – på Hovedøya fant jeg kun små utgaver i forhold til denne.

Strandmelde (Atriplex littoralis)

Det vokser noen få stranmelder like ved bukkebeunurtene på nordvestsiden. Denne vokste så nær sjøen at ved høyvann litt over gjennomsnittet og større bølger, står den godt under vann – og det er jo slik den er tilpasset..

Cardon cactus (Echinopsis tarijensis)

When not in bloom it looks just like the white-flowering Echinopsis atacamensis, but this one is much rarer, and I found only one with flower here on the slopes of Cerro Tunupa. Altitude: 3989 metres.

Cardon cactus (Echinopsis tarijensis)

When not in bloom it looks just like the white-flowering Echinopsis atacamensis, but this one is much rarer, and I found only one with flower here on the slopes of Cerro Tunupa. Altitude: 3989 metres.

Cardon cactus (Echinopsis atacamensis ssp. pasacana)

The white-spined variety is my favourite of the cacti here, and with the backdrop of the white saltflats they create a surreal feeling of ice and snow! Altitude: 3716 metres.

Cardon cactus (Echinopsis atacamensis ssp. pasacana)

The flowers of this species are simply gorgeous! Huge, juicy and dripping with resin! Without these cacti, the local insect and bird populations would have a much harder time. Altitude: 3716 metres.

Cardon cactus (Echinopsis atacamensis ssp. pasacana)

Many of the local guides regard the white-spined Echinopsis atacamensis as a separate species from the brown-spined, but evidently this is one species that has a way of coming in two varities! Altitude: 3716 metres.

Cardon cactus (Echinopsis atacamensis ssp. pasacana)

Many of the local guides regard the white-spined Echinopsis atacamensis as a separate species from the brown-spined, but evidently this is one species that has a way of coming in two varities! Both have huge white flowers. Altitude: 3716 metres.

Cactus (Cumulopuntia boliviana)

When the flower is gone, the remaining part is well protected from being reached, so what species is the fruit aimed at? Only insects and small rodents will reach the fruit unharmed, so perhaps that’s it? Altitude: 4004 metres.

Cactus (Cumulopuntia boliviana)

This is the yellowish variant of this species found here on the Bolivian Altiplano. It appears it does not grow to the huge size of the orange variant (Cumulopuntia boliviana ssp. ignescens)), and also the orange variant seems to bloom a bit earlier than the yellowish species. Altitude: 4004 metres.

Cactus (Cumulopuntia boliviana ssp. ignescens)

These flowers are grand and beautiful, and are some of the plants as well. Some individuals grow to monumental sizes that simply makes you stop in your tracks to wonder and ponder how this can be in an environment so hostile. I was lucky to experience the last of the flowers on this specimen, but […]

Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)

Karakteristiske glatte, pilspisse og taggete blader i høstfarger.

Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)

Jeg skulle ta noen bilder av en gruppe som vokser ved sjøkanten på tomta, men de var spist opp alle som en! Så sent på høsten er det vel ingen gjess som finner frem hit? Like merkelig er det om rådyret spankulerer seg frem hit mellom sleipe steiner og glatt gneisfjell! Borte var de i […]

Tungress (Polygonum aviculare)

Sandbuktas fineste eksemplarer vosker mellom stabbestenene langs grusveien til Sem.

Tungress (Polygonum aviculare)

Med hjelp fra naturens kortlevde forstørrelsesglass kan man tydelig se den ru strukturen på bladene. Uten denne ruheten ville ikke vanndråpene kunnet vokse til disse store perlene.

Knoppsmåarve (Sagina nodosa)

Knoppsmåarven har tettsittende og oppoverpekende blader på stilkene som nesten ikke er synlige før man bøyer seg ned og går tett på. Det er bladrosetten som har de relativt sett store bladene.

Knoppsmåarve (Sagina nodosa)

I år har det vært en særdeles fuktig sommer, og selv om knopparven er ekspert på å overleve i fjellsprekker med nærmest fravær av jord, har dette vært sommeren for alle hardføre pionervekster. Alle har vokst sitt potensial i år og det har virkelig vært mange knopparveblomster.

Tunbendel (Spergularia rubra)

En utrolig liten plante og likeså blomst! Blomstene ser ut til kun å åpnes i sol, og denne sommeren har det vært lite finvær. Dessuten er jeg ikke så ofte forbi denne tørrbakken over Sandbukta – en liten strekning langs Ingierstrandveiens sjøside. Denne dagen var det sol og mange i blomst, så de fanget raskt […]

Rød jonsokblom (Silene dioica), spp. alba

Dette er eneste lokasjonen i området jeg har funnet krysning mellom rød og hvit jonsokblom. Til gjengjeld har den en god vokseplass langs grusveien i Sandbukta, og vil kanskje fortsette og krysse seg, da krysningen er like formeringsdyktig som sitt hvite og røde opphav. Jeg synes faktisk at denne er penere enn “foreldrene”, med sin […]

Rød jonsokblom (Silene dioica), spp. alba

Som med bladverket er det den dypere grønnfargen og mer utbredte røde pigmenteringen som røper at dette ikke er hvit jonsokblom. At dette er blanding mellom rød og hvit er i dette tilfellet mulig fordi planten femdeles har blomster.

Rød jonsokblom (Silene dioica), spp. alba

Bladene ligner kanskje mer på rød jonsokblom enn den hvite, da den hvite ofte er lysere grønn og har litt mindre rød pigmentering i stilk og blader. Men det er kun i blomstring man virkelig kan se om det er rød, hvit eller blandingen som i dette tilfellet

Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)

Til tross for virkelig store mengder med engtjæreblom i området, har jeg kun funnet dette ene hvite eksemplaret! Som med alt i livet er det unntak, og så også med engtjæreblom. Den vokser på Ingierstrand bad og har sikkert stått der i mange år. Likevel har jeg sjeldent gått der i blomstringstiden, da det normalt […]

Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)

Den klissete “tjæredelen” av stilken på den hvite varianten av engtjæreblom er uten pigmentering og stengelen ser mer misfarget og sykelig ut enn full av klister. Også her setter insekter seg fast og dør en langsom død, om de da ikke blåser av. Da sitter ofte deler av eller hele ben igjen i klisteret. Insektet […]