Løkurten er for mange et ugress som er vanskelig å bli kvitt, og her ser vi noe av årsaken – lange belger som har pakket frø dobbeltsidig. Det skal med andre ord ikke mange frøspredende belger til før det er mer enn nok frø som kan spire. Jeg fikk en plante ved inngangen som jeg [...]
Om man besøker tårnurten tidlige på våren, er det første som vosker frem en bladrosett med blader veldig ulike de spydspissene som vokser resten av sesongen. De er sterkt tagget og behåret. Også den aller nederste delen av stengelen er behåret til opp til siste rosettblad. Om ikke det er nok, så vil et nærsyn [...]
Normalt er bladene grønne, men når voksestedet er så solrikt som her hos nummer 1, blir bladene over rosetten ved bunnen røde som her.
Vokser spredt her i Sandbukta. Denne i hagen til nummer 1 – det største eksemplaret jeg har sett og kommer sikker til å bli rundt 150 cm høy. Den står tett ved sukkermaurtue i en sydskråning. Den andre store i en fjellskrent i krysset ved Ingierstrandveien. Det er fascinerende hvordan hver blomst i blomsterstanden snor [...]
Vårskrinneblom vokser nesten umerkelig liten på de skrinneste plassene – som i kanten av plenen mot det nakne gneisfjellet, og der veiskulderen ved veien utenfor tomten nesten ikke har jordsmonn – bare litt grov sand og stein. De relativt lange stenglene gjør at blomsterstanden nesten konstant duver i selv det minste luftdraget.
Man må på kne og tett på for å se at de små bladene er hårete og likeså nederste delen av stengelen. Bladene visner tidlig, og kort tid etter blomstringen er det nesten ikke mulig å se planten da stilken og frøene er lyse og svært slanke.
Jeg synes vårpengeurten er på sitt fineste før blomsterstanden har strukket seg. Når de aller første blomstene har åpnet seg ser man alle stadiene i blomstringen fra liten knopp til helt åpen på en liten og flatklemt blomsterstand. Noen kronbladundersider er også nesten rosa som her, mens andre er mer rødlige. Nå som pollenknappene er [...]
Frukten er flat, todelt på langs med en søm, hårete og med en pigg eller griffel på tuppen, som gjør hvitdodre gjennkjennelig også utenom blomstringstid.
Det vokser noen små eksemplarer på grusete og solrik grunn i enden av veien forbi nummer 4 som tidligere var en brygge. Her beiter grågjess, så mange av vekstene blir aldri så store her – selv med en fuktig sommer som i år. Det ser ut som om det er slått sammen to blomsterstander til [...]
Det er lett å skille mellom engkasere og bekkekarse. Engkarsen har veldig flikete blader med store mellomrom mellom enkeltbladene.
Det vokser noen eksemplarer av denne ved dammen i Delingsdalen ovenfor Ingierstrand bad. Tenkte først at dette var bekkekarse fordi den vokste så nært vannet, men engkarsen har sterkt flikete blader (med store mellomrom mellom enkeltbladene) og lyserosa knopper og av og til også når blomstene er åpnet. Har lært at det er bedre å [...]
Vokser enkelte steder langs Ingierstrandveien på de solrike og skrinne strekningene. Disse mellom Sandbukta og Ingierstrand – syd for storgranen. Minner om kålskrinneblommen som også vokser her, men den er ikke så vrien å skille på for den er uten hår.
Det er tett med hår på blad og stengel, og er det tydeligste skillet mellom denne og kålskrinneblom når begge er i blomst.
En forvillet plante i norsk fauna og i området har jeg sett denne to steder langs Ingierstrandveien mellom Sandbukta og Ingierstrand. Blomstene er velluktende især om kvelden, og navnet dagfiol er derfor uforståelig. Planten gjør seg godt i hagen, men man må sørge for at frøene spirer til neste generasjon, da dette ikke er noen [...]
Regnes av de fleste som et ugress, men vokser her kun få steder der det er halvskygge og fuktig jord. Om man legger på ny jord eller vender på eksisterende jord, kan den etablere seg og vokse i rasende fart og bli helt dominerende. Det er nok denne egenskapen som har gjort den til en [...]
Vokser noen få steder, og denne ved en sti i furuskogen mellom Sandbukta og Ingierstrand. Planten er regnet som ugress og uønsket i norsk fauna og ble i 2007 satt på norsk svarteliste. Kommer opprinnelig fra russland via såkorn helt tilbake på 1800-tallet.
Vokser som navnet tilsier ved vann, og de jeg har funnet vokser der bekken i Delingsdalen renner ut i demningen like ved Ingierstrand bad. De vokser i bløt og gjørmete jord, og det er nesten ingen andre planter som vokser der. Bekkeoset er omkranset av høye trær på alle kanter unntatt mot nordvest, så dette [...]
En av de aller første til å blomstre på de lune og solrike sørhellingene og dette er samtidig med blåveis og hestehov. Vårpengeurten vokser tallrikt her og besøkes flittig av humlene og humlefluene. Etterhvert som blomstene avblomstrer vokser stengelen frem med nye blomster og knopper. Stengelen ender til slutt med en siste blomst ytterst, mens [...]