Archive for 'Kurvplantefamilien'

Skjermsveve (Hieracium umbellatum)

I natt var det frost og mer frost er i vente – november er tross alt kun to uker unna. Det er slutten for blomster for i år, og nå er det for det meste frø og visne planter å se. Denne skjermsveven er en av mange som vokser i hagen og har rikelig med […]

Skogsalat (Mycelis muralis) UV

I UV lys er den ensfarget gule skogsalatblomsten langt fra ensfarget, og det er det som gjør det så spennende med fotografering i UV lys, for da kommer de unike signaturene frem som vi mennesker ikke ser.

Takhaukeskjegg (Crepis tectorum) UV

For mine øyne er dette en helt gul blomst, men atter igjen kommer det spennende nøyanser frem i UV lys og spesielt rundt sentrum av blomsten. For mange vil dette kanskje se ut som et kunstnerisk uttrykk, der jeg har fremhevet kronbladet i et ellers mer eller mindre svart og hvitt miljø.

Takhaukeskjegg (Crepis tectorum)

Det vokser mange spennende planter på de skrinne svabergene mot Bunnefjorden på tomten, og denne småvokste utgaven av takhaukeskjegg er en av de. Hadde mine øyne kunnet se UV lys ville jeg nok ha stoppet opp tidligere, for denne blomsten er ikke ensfarget i UV. Den minner om mange andre gule skjermplanter som skjermsveve, men […]

Hårsveve (Hieracium pilosella)

På tur over de skrinne delene av plenen i Sandbukta kom jeg over en enslig hårsveve i blomst. Ikke lenge etter var den borte – den kommunale plenklippen sørget for at det var en kortlevet blomstring og med det forsvant en viktig næringskilde for de insektene som på høsten må jobbe ekstra hardt for å […]

Hårsveve (Hieracium pilosella) UV

Dette var en stor overaskelse! I UV er denne blomsten helt mørk i motsetning til i det lyset vi mennesker oppfatter, der den er lys, altså gul. Mange kurvplanter her mørke og lyse deler i bomsten, men hårsveven er kun mørk. Hvorfor?

Skjermsveve (Hieracium umbellatum) UV

Skjermsveven er en sikker matkilde til insekter til langt på høsten og jeg passer på å vanne de så de blir frodige og fulle av blomster. Som med så mange kurvplanter, er også denne arten veldig forskjellig i UV. Faktisk er den flottere i UV enn i det synlige lyset der den fremstår som ensfarget […]

Ryllik (Achillea millefolium) UV

Ryllik er en kjent og kjær plante som vokser overalt i området, og står i blomst til langt på høsten. Den kommer i rosa variant også, men det snodige er at i UV er den i samme farge som vist her enten den er hvit eller rosa for det menneskelige øyet.

Følblom (Leontodon autumnalis) UV

Vi menensker ser kun en knøttliten del av det lyset solen bombarderer oss med, og for følblom sin del opplever vi den som helt gul. I UV lys er det mørkt i sentrum av blomsten og man kan skimte blått også. Så mens vi mennesker ser ensfarget gul, vil pollinerende insekter ser mange nøyanser.

Sikori (Cichorium intybus)

Om vinteren mater jeg fuglene med solsikkefrø og der har nok ett eller flere sikorifrø havnet i lasten. En dekorativ og spiselig plante (roten) som jeg lar bli endel av floraen på tomta.

Sikori (Cichorium intybus)

Om vinteren mater jeg fuglene med solsikkefrø og der har nok ett eller flere sikorifrø havnet i lasten. En dekorativ og spiselig plante (roten) som jeg lar bli endel av floraen på tomta. Bladene kan minne litt om Åkerdylle (Sonchus arvensis)

Ryllik (Achillea millefolium)

Rylliken vokser vanlig i området – i plen, veikanter og i engene, men er nesten alltid hvit. I grusveien til naboen vokser det en liten rosa bestand midt mellom hjulsporene, og som seg hør og bør må jeg knipse noen bilder av denne flotte varianten. Hvorfor den blir rosa vet jeg ikke, men det er […]

Flikbrønsle (Bidens tripartita)

Mon tro om denne gruppen kommer tilbake på samme plassen til neste år? Den er ettårig, og burde kunne frø seg til samme område. Likevel er dette første gang jeg ser den i alle årene jeg har bodd her.

Flikbrønsle (Bidens tripartita)

På veien hjem fra Jeløya ønsket jeg å sjekke litt langs Gjersjøen, og kom over disse på nedsiden av veien ned mot vannet. De sto i en liten gruppe og er eneste jeg har funnet i området.

Strandstjerne (Aster tripolium)

Den salttolerante strandstjernen vokser helt nede mot sjøen der sjøsprøyt og springflo når, og her på Jeløya trives den mellom de store rullestenene.

Krattalant (Inula salicina)

Krattalant vokser i noen store og frodige bestander i Ekebergskråningen. Både med og uten blomster er dette en frodig og dekorativ plante som hagesentrene burde ta inn i sitt sortiment – i stedenfor de mange innvaderende staudene de mener kundene vil ha! Når det er sagt – igjen et merkelig og ubegripelig navn på en […]

Krattalant (Inula salicina)

Selv uten blomster synes jeg denne planten er dekorativ.

Landøyda (Senecio jacobaea)

Bladrosetten har veldig store og krusete blader som skiller den fra andre i svineblomslekten. Disse bladene tilhører en plante uten randkrone.

Landøyda (Senecio jacobaea)

Landøyda kommer i en variant uten randkrone (denne) og en med. Jeg synes denne ligner underarten jacobaea ssp dunensis, som er beskrevet i flere nordeuropeiske land, og som visuelt sett ligner veldig på denne. Men i Norge er dette enn så lenge en variant av jocobaea. Jeg fant kun denne ene planten på nordøstspissen av […]

Flekkgrisøre (Hypochoeris maculata)

Hele planten har stive hår, spesielt stengel og bladnerve som sees her. Nesten alle de stivhårete bladene i bladrosetten har flekker – derav navnet.

Flekkgrisøre (Hypochoeris maculata)

Før blomstene åpner seg strutter de kraftige knoppene med løfte om en diger blomst. I år har det vært nok av regn og alle har vokst sitt potensial og blitt skikkelig høye. Uten regn vil de åpne blomstene duve i det minste luftdrag. Med bare litt ekstra vekt fra regn vil mange skjene mer og […]

Fagerknoppurt (Centaurea scabiosa)

I blomstringen kan egknoppurt og fagerknoppurten virke like ut fra blomsterstanden, men bladene er svært forkjellige. Det er kun fagerknoppurten som har flikete blader Med slike flikete blader er det enkelt å skille denne fra engknoppurten som ikke har flikete blader.

Fagerknoppurt (Centaurea scabiosa)

Fagerknoppurten vokser rikelig på Hovedøya, men det var nesten bare knopper å se når jeg gikk her. Den ligner veldig på den vanlige engknoppurten, men engknoppurten har ikke flikete blader. Fagrknoppurtens blomsterstand er også mer “rotete” og “duskete” enn engknoppurten.

Kattefot (Antennaria dioica)

Kattefoten danner tepper på gode vokssteder, som her i den vestvendte skråningen mellom Ingiestrand bad og Sandbukta.

Kattefot (Antennaria dioica)

Like ved kanten av stupet mellom Ingierstrand og Sandbukta vokser det en tett bestand av kattefot – og er det eneste stedet i området jeg har sett arten. Jeg har desverre tidligere kommet rett etter avblomstringen, men i år sjekket jeg i tide og fikk med det se den beste delen av blomstringen.

Gullris (Solidago virgaurea)

Dette store eksemplaret på “hundehjørnet” ved parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand vokser seg tilsynelatende større og større for hvert år, og er i år blitt til et lite kratt med hundrevis av gule blomster. Sommeren har vært regntung og mange vekster har derfor måttet bøye seg for vekten av regnet, som her der hovedstilken ikke […]

Gullris (Solidago virgaurea)

Bladene kan kanskje minne om skjermsveven som også har lange og smale blader, men i blomstringen er det ingen tvil hva som er hva.

Skjermsveve (Hieracium umbellatum)

De lange og smale bladene oppver den tykke og stive stengelen gjør skjermsvenen lett å kjene igjen før og etter blomstringen.

Skjermsveve (Hieracium umbellatum)

Det er snart september, men de gamle skjermsveveplantene på tomta er fremdeles fulle av knopper.

Burot (Artemisia vulgaris)

På oversiden av bladene er det ingen tegn til filt – de er blanke og glatte. For insektlaver er det en ubehagelig overraskelse da de langre filtfibrene lager floker og gjør spisingen veldig vanskelig. Det blir nesten som om den ru delen av en borrelås skulle spise av den myke – det sitter jo som […]

Burot (Artemisia vulgaris)

I år har den fuktige og kjølige sommeren gjort at burot har hatt en lang sesong, da de som vokser i skyggelendt terreng har hatt lite varme og dermed brukt lang tid på å blomstre, som denne planten under de store prydgrantrærne nederst i Sandbukta. Det er fascinerende hvordan naturen kommer frem til ulike metoder […]

Følblom (Leontodon autumnalis)

Bladene til følblom kan minne om løvetann når den vokser på god grunn. På de karrigste plassene, som eksempelvis i bergsprekkene ved sjøen er bladene spinklere.

Følblom (Leontodon autumnalis)

Vokser i stort monn i hagen på plen, i singelgang og langs sjøen, og er en kjærkommen blomst sent på sommer og tidlig høst. Blomstrer godt selv om den klippes gjennom sommeren. Jeg lar den få blomstre før jeg klipper den der den står i tette grupper fordi det er så mange blomsterfluer, sommerfugler og […]

Skogsalat (Mycelis muralis)

Bladene er karakteristiske og kan se ut som artistiske pilspisser.

Skogsalat (Mycelis muralis)

Skosalaten får sparsomt med frø, som oftest 3 stykker per blomst. Til tross for dette er den flink til å spre seg i området og overlever kantklippingen langs Ingierstrandveien. Mange vokser også på næringsrik grunn og kan bli store og over meterhøye. Disse individene får særdeles mange blomster og dermed også rikelig med frø.

Åkergråurt (Filaginella uliginos)

Langs vestsiden av Ingierstrandveien over Sandbukta er det er skrint og grusete område der også tunbendelen vokser. Det var tunbendelen som først fikk meg til å stoppe opp her på grunn av sine nydelige rosa blomster. Vel nede på bakken la jeg merke til disse knøttsmå plantene – de er ikke høyere enn 4-5 cm! […]

Gul gåseblom (Anthemis tinctoria)

Sterkt dobbeltflikete og lange blader som gjør den lett og skille fra andre i gåseblomslekten utenfom blomstringstiden. Kan kanskje minne om engyllik, men om i tvil gni på bladene og lukt. Rylliken lukter helt spesielt!

Gul gåseblom (Anthemis tinctoria)

En av mange gulblomstrede planter på denne grus og sandblandete stien langs Trållåsveien – alle nå i blomst, så det er et overstrømmende gulskjær som møter de som kjører eller går forbi her. Jeg vil si at denne også er en super hagekandidat for de som har solrike og grusete plasser i hagen. Velg samme […]

Landøyda (Senecio jacobaea)

Første gang jeg har funnet denne i området, men så er den litt utenfor gangavstand også – de vokser ved Trollåsveien, like ved Gjersøen. Jeg la første gang merke til de når jeg kjørte forbi, på vei til å hente pakke i butikk på Kiwi. En rute jeg ikke har tatt før. De vokser så […]

Skoggråurt (Gnaphalium sylvatica)

Ganske vanlig og disse vokser det mange av langs skogganten av parkeringsplassen mellom Ingierstrand og Sandbukta.

Balderbrå (Tripleurospermum inodorum)

Om man ser kun på en åpen blomst av balderbrå vil mange tro det er en prestekrage, men bladene er så ulike som det er mulig. Ingen tvil om hva det er når man ser de de dillaktige bladene til balderbrå.

Balderbrå (Tripleurospermum inodorum)

Vokser spredt på grusveien i Sandbukta, i den nedre delen som går ned mot sjøen og helt ned ved sjøkanten. Ellers ikke så vanlig i omådet.

Hestehov (Tussilago farfara)

Plutselig slo det over fra kald vinter til over 15 plussgrader flere dager på rad. Da skyter hestehovene frem på rekordtid som her på en åpen plass mellom Sandbukta og Ingierstrand bad der det har utviklet seg en stor bestand hestehov. I år er det så mange blomster her at man skimter gult på lang […]

Markmalurt (Artemisia campestris)

Dette er eneste eksemplaret jeg har funnet i området. Den vokser på stenete og hard grunn – på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand. Den bruker svært lang tid på å blomstre og først godt ut i september er blomstringen over.

Burot (Artemisia vulgaris)

Få vekster skaper så mye debatt og florahat som denne planten. Hvert år kommer det mer ekstreme antiburottiltak i pressen, og i år var det nå små barn som ble lært opp til at dette er en plante som er fysj-fysj og må tilintetgjøres med alle midler. Ta den opp med rot og brenn! Også […]

Stivdylle (Sonchus asper)

Bladene på stivdyllen er full av pigger på randen, og burde ikke denne heller fått navnet piggdylle? Ved gode vekstforhold kan de bli ekstremt pigget og krusete, som disse jeg fant på noen åpne jordflekker i svaberget ned mot sjøen, hos naboen på Ingierstrandveien. Disse er har også nedre blader som er flikete og krusete […]

Stivdylle (Sonchus asper)

Vokser enkelte plasser som nær sjøen i steinete grunn ved den gamle bryggen i enden av veien nord for nummer 4.

Åkerdylle (Sonchus arvensis)

Bladene kan kanskje minne om tistel, tornete som de er.

Åkerdylle (Sonchus arvensis)

Vokser en stor bestand på stranden til nummer 4, der enkelte er godt over 150 cm høye. De blomstrer til langt utpå høsten, og er viktige matstasjoner for sommerfugler, humler, blomsterfluer og en mendge andre insekter. Med så lange stengler er nesten alltid blomsterkurvene i bevegelse – som en omvendt pendel. Det er svært sjelden […]

Ullborre (Arctium tomentosum)

Vokser en liten utgave på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand, ellers vokser det endel ullborre langs Gjersøelven rundt båtopplagsplassen. Som barn husker jeg med gru hvordan mine utflukter i naturen ofte endte opp med drøssevis av frø på klærne som var umulige å få av. Som vanlig har naturen funnet frem til en genial løsning […]

Hvitbladtistel (Cirsium heterophyllum)

Det vokser en liten gruppe i nordøstre hjørnet av parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand bad. Ellers vokser den i store mengder i de fuktige engene i Delingsdalen. Som med alle tistler er også blomstene på denne svært flittig besøkt av humler og andre insekter. Om man vil stifte bekjentskap med den lokale insektbestanden er det […]

Løvetann (Taraxacum officinale)

Svært mange hageeiere anser løvetannen som en pest og plage. Men det er fordi de nok helst ikke skulle bodd i naturen. De som forstår og verdsetter naturen vil glede seg over et fantastisk blomsterflor i noen få dager. Likeså utallige insekter som spiser av og pollinerer blomstene. Selv lar jeg de blomstre av før […]

Løvetann (Taraxacum officinale)

Alle kjenner jo løvetannen som en intents gul blomst, men den som venter litt får se at etter avblomstringen viser den andre fargetakter.

Klistersvineblom (Senecio viscosus)

Et minne om sol, varme og næring. Alle frø er borte og kanskje alt i jord og vil spire til nye planter til våren. Tilbake står et dødt skall som med menneskelige øyne ser ut som en sol – et kunstverk og en siste rest av livet som var. Nå er livet på vent en […]

Hårsveve (Hieracium pilosella)

Dette er et av de få hårsvevebladene som har høstfarge, men det er ikke fordi det er høst, men fordi bladet rødmer som en del av normal vekst. De eldste visner hen til fordel for nye blader lengre frem mot toppskuddet.

Åkersvineblom (Senecio vulgaris)

Ligner på klistersvineblom, men som navnet tilsier er det kun klistersvineblom som er seig å ta på og lukter vondt. Andre kjennemerker for åkesvineblom er de svarte kurvdekkbladene og fravær av kronblader. Det vokser mange av de langs Ingierstrandveien, og av og til også sammen med klistersvineblom.

Engknoppurt (Centaurea jacea)

Storfavoritt blandt humler, sommerfugler og et stort antall insekter ellers. Vokser langs veien der det er godt med sol og ellers spredt. Kan minne om fagerknoppurt.

Skogsalat (Mycelis muralis)

Vokser rikelig langs Ingierstrandveien på strekningen Sanbukta, men er å finne mange plasser ellers. Strekningen har skog mot øst og store bjerketrær mot vest, så forholdene er solrik kun når solen står sørlig. Kan i første øyekast minne om haremat, men den har mangfoldig flere kronblader enn skogsalates fem. En av plantene hadde to store […]

Nyseryllik (Achillea ptarmica)

Vokser vanlig i området – i veikanter, kanter rundt plenen i Sandbukta og i hagen. Den blomstrer til langt ut i september, og er således en viktig næringskilde til siste generasjon blomsterfluer og andre insekter. Navnet kommer fra tider der man knuste og tørket roten og brukte den til snus eller nysepulver. Nysepulver, ja det […]

Veitistel (Circium vulgare)

Kanskje den vakreste av alle tistelblomstene. Er ikke så vanlig i området, og her vokser den helst på halvskygget og fuktig grunn langs Ingierstrandveien på oversiden av Sandbukta. Som med alle tistelblomster er også denne uimotståelig for sommerfugler, blomsterfluer, humler og et stort antall andre insektarter.