Dette er eneste eksemplaret jeg har funnet i området. Den vokser på stenete og hard grunn – på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand. Den bruker svært lang tid på å blomstre og først godt ut i september er blomstringen over.
Få vekster skaper så mye debatt og florahat som denne planten. Hvert år kommer det mer ekstreme antiburottiltak i pressen, og i år var det nå små barn som ble lært opp til at dette er en plante som er fysj-fysj og må tilintetgjøres med alle midler. Ta den opp med rot og brenn! Også [...]
Bladene på stivdyllen er full av pigger på randen, og burde ikke denne heller fått navnet piggdylle? Ved gode vekstforhold kan de bli ekstremt pigget og krusete, som disse jeg fant på noen åpne jordflekker i svaberget ned mot sjøen, hos naboen på Ingierstrandveien. Disse er har også nedre blader som er flikete og krusete [...]
Vokser enkelte plasser som nær sjøen i steinete grunn ved den gamle bryggen i enden av veien nord for nummer 4.
Bladene kan kanskje minne om tistel, tornete som de er.
Vokser en stor bestand på stranden til nummer 4, der enkelte er godt over 150 cm høye. De blomstrer til langt utpå høsten, og er viktige matstasjoner for sommerfugler, humler, blomsterfluer og en mendge andre insekter. Med så lange stengler er nesten alltid blomsterkurvene i bevegelse – som en omvendt pendel. Det er svært sjelden [...]
Vokser en liten utgave på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand, ellers vokser det endel ullborre langs Gjersøelven rundt båtopplagsplassen. Som barn husker jeg med gru hvordan mine utflukter i naturen ofte endte opp med drøssevis av frø på klærne som var umulige å få av. Som vanlig har naturen funnet frem til en genial løsning [...]
Det vokser en liten gruppe i nordøstre hjørnet av parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand bad. Ellers vokser den i store mengder i de fuktige engene i Delingsdalen. Som med alle tistler er også blomstene på denne svært flittig besøkt av humler og andre insekter. Om man vil stifte bekjentskap med den lokale insektbestanden er det [...]
Vokser spredt i hele området – en under den store syrinen i hagen, noen langs veien, andre i skogen. Disse vokser i en fantastisk stor og frodig gruppe på tomta til nummer 2. Fagerklokken kan ikke forveksles med blåklokke, da den har så gigantiske klokker i forhold. Navnet står virkelig til blomstene for de er [...]
Svært mange hageeiere anser løvetannen som en pest og plage. Men det er fordi de nok helst ikke skulle bodd i naturen. De som forstår og verdsetter naturen vil glede seg over et fantastisk blomsterflor i noen få dager. Likeså utallige insekter som spiser av og pollinerer blomstene. Selv lar jeg de blomstre av før [...]
Alle kjenner jo løvetannen som en intents gul blomst, men den som venter litt får se at etter avblomstringen viser den andre fargetakter.
Et minne om sol, varme og næring. Alle frø er borte og kanskje alt i jord og vil spire til nye planter til våren. Tilbake står et dødt skall som med menneskelige øyne ser ut som en sol – et kunstverk og en siste rest av livet som var. Nå er livet på vent en [...]
Dette er et av de få hårsvevebladene som har høstfarge, men det er ikke fordi det er høst, men fordi bladet rødmer som en del av normal vekst. De eldste visner hen til fordel for nye blader lengre frem mot toppskuddet.
Ligner på klistersvineblom, men som navnet tilsier er det kun klistersvineblom som er seig å ta på og lukter vondt. Andre kjennemerker for åkesvineblom er de svarte kurvdekkbladene og fravær av kronblader. Det vokser mange av de langs Ingierstrandveien, og av og til også sammen med klistersvineblom.
Storfavoritt blandt humler, sommerfugler og et stort antall insekter ellers. Vokser langs veien der det er godt med sol og ellers spredt. Kan minne om fagerknoppurt.
Vokser rikelig langs Ingierstrandveien på strekningen Sanbukta, men er å finne mange plasser ellers. Strekningen har skog mot øst og store bjerketrær mot vest, så forholdene er solrik kun når solen står sørlig. Kan i første øyekast minne om haremat, men den har mangfoldig flere kronblader enn skogsalates fem. En av plantene hadde to store [...]
Vokser vanlig i området – i veikanter, kanter rundt plenen i Sandbukta og i hagen. Den blomstrer til langt ut i september, og er således en viktig næringskilde til siste generasjon blomsterfluer og andre insekter. Navnet kommer fra tider der man knuste og tørket roten og brukte den til snus eller nysepulver. Nysepulver, ja det [...]
Kanskje den vakreste av alle tistelblomstene. Er ikke så vanlig i området, og her vokser den helst på halvskygget og fuktig grunn langs Ingierstrandveien på oversiden av Sandbukta. Som med alle tistelblomster er også denne uimotståelig for sommerfugler, blomsterfluer, humler og et stort antall andre insektarter.
Vanlig og tallrik overalt, fra fuktig og skyggefult til skrint og solrikt. Fra veikant til skrinne knauser og skråninger. En særdeles livskraftig plante, som om den får næring kan bli til flotte og tette individer. Et eksemplar vokser på et “hundehjørne”, det vil si der hunder ser det som særdeles viktig å gjøre fra seg [...]
Vokser tallrik langs Ingierstrandveien ned mot huset til nummer 3, der det er grunn grusjord og halvsol.
En blomst de fleste kjenner da den er vanlig og gjerne plukkes til buketter og pynt. Vokser langs Ingierstrandveien og solrike enger og kantsoner. Bildet er tatt like før solen går ned etter en regnfull dag og plassen ligger ufremkommelig til mellom einer og kratt ned mot sjøen mellom Ingierstrand og Sandbukta, der en bekk [...]
Som liten husker jeg skuffelsen over at denne blomsten lukket seg kort tid etter at den var plukket. Ikke så rart, for blomsten er åpen kun kort tid også på planten. Planten er toårig, og vokser vanlig i jordrik eng, som langs veikant og kantsoner i Sandbukta.
En dyvåt hestehov som venter på at sol og vind skal spre frøene. De fleste overser blomster når de har mistet kronbladene, om de da ikke skal bli til bær og frukt som er viktige for mennesker.
De fleste gjenkjenner kun hestehoven når den blomstrer, mens resten av året forblir den ukjent og glemt. Som en av de aller første til å blomstre om våren er denne kjent av de aller fleste. Her vokser den rikelig kun to lokasjoner, ellers sporadisk.
En ettårig plante som vokser spredt. Om forholdene er gode vil den vokse på den samme plassen i årevis. Jeg har i over 30 år fylt på med grener og kvister som sklir nedover en vestvendt fjellskråning mot sjøen. Her har klistersvineblom vokst i alle år og jeg husker de godt fra jeg var liten [...]
Ikke utbredt, men sees enkelte steder langs veien, eller på jordvente steder der spirene ikke har blitt utkonkurrert av andre planter. Den er ettårig og vokser seg over meteren med en lang, slank og forgrenet blomsterstengel om den får ideelle forhold. Tåler frost og blomstene kan sees langt utpå høsten, som også svever og rødkløver.
En solfylt og stille morgen etter en kald måneskinnsnatt viser at hårsveven virkelig har mange og lange hår på bladene. Med litt dugg og frost kommer alle hårene tydelig frem. Natten var ikke kaldere enn at bladene overlevde og kunne dra nytte av solen, men om ikke lenge vinner frosten og bladene dør for godt. [...]
Hårsveven blomsterer med en blomst per stengel og er således ikke like riktblomstrende som andre svever med flere blomster per stengel, men til gjengjeld formerer denne seg ved mange og lange utløpere som etter å ha slått rot raskt setter knopp. Enkelte steder danner hårsveven store tepper. Hårsveven vokser og blomstrer til frosten kommer eller [...]
Vanlig og tallrik på skrinne og solrike plasser ned mot fjorden. Når hårsveven setter frukt er det vinden som står for spredningen, så det er ikke ofte en kommer over så flotte eksemplarer som på bildet. Et velplassert vindpust og kunstverket er borte! Hårsveven er en standhaftig og livskraftig plante som formerer seg både med [...]
Denne vokser vanlig og tallrik her – fra veikant og underskog til solrike og skrinne knauser ned mot fjorden. Svevefamilien er omfattende – mellom 500 og 750 arter (!) Krysninger er vanlig og derfor kan det være tildels svært vanskelig å artsbestemme en sveve. Som om det ikke skulle være nok er svevene lik haukeskjegg! [...]
Tallrik plante her og en viktig næringskilde til sommerfugler og blomsterfluer. Blomstene er alltid svært godt besøkt av insekter. Den produsere blomster over lang tid (juli til september), så den er en sikker matkilde. Jeg lar planten vokse blandt dyrkete planter.
Blåklokken vokser vanlig her hvor det er mange skrinne og solrike skråninger. Den kan på nært hold som her se ut som en fagerklokke, men dette er en vanlig blåklokke.
Dette er et utrolig seiglivet ugress! Den har knoller og om ikke disse tas opp vil ingen luking få bort denne fra bedene. Den vil da ikke blomstre men få myriader av småplanter som sprer seg som – ugress! Men om den får stå i fred, kan den få flotte lange blomsterstengler med store klokker. [...]
Det er vår. Intens, grønn og blomstrende. Et kappløp om lys, plass og vann mot ny generasjon. Snodig hvordan denne prosessen kan oppleves som vakker og overdådig av en forbipasserende som meg. Når den vokser så tett som på bildet blir det en helt annen opplevelse enn med en enslig plante, så denne “skogen” av [...]
Northern lights (Aurora borealis)
Napo Wildlife Center
Octauius Swordtail (Chorinea octauius)
Noctilucent clouds
Masked Flowerpiercer (Diglossopis cyanea)
Isbjørn (Ursus maritimus)
Napo Wildlife Center
First northern lights (Aurora borealis) of 2010 
Blåklokke (Campanula rotundifolia)
Pinnacle Rock - Bartolome Island
American Oystercatcher (Haematopus palliatus galapagensis)
Roraima in the morning
Roraima bush toad (Oreophrynella quelchii)
Skogsveve (Hieracium sylvatica)
Short-eared Owl (Asio flammeus galapagoensis)
Galápagos sea lion (Zalophus wollebaeki)
2009 total solar eclipse - the longest eclipse of the century
Cobalt-winged Parakeet (Brotogeris cyanoptera)
Poecilandra retusa| Flags | Visits (%) | Pageviews (%) |
|---|---|---|
 |
8435 (71 %) | 40906 (62 %) |
 |
820 (7 %) | 5739 (9 %) |
 |
298 (3 %) | 2282 (3 %) |
 |
260 (2 %) | 2252 (3 %) |
 |
209 (2 %) | 1424 (2 %) |
 |
128 (1 %) | 342 (1 %) |
 |
112 (1 %) | 577 (1 %) |
 |
103 (1 %) | 564 (1 %) |
 |
101 (1 %) | 464 (1 %) |
 |
96 (1 %) | 407 (1 %) |
 |
92 (1 %) | 1053 (2 %) |
 |
78 (1 %) | 2313 (4 %) |
 |
74 (1 %) | 663 (1 %) |
 |
70 (1 %) | 767 (1 %) |
 |
59 (0 %) | 519 (1 %) |
| Total Countries: | 101 |
|---|---|
| Total Visits: | 11861 |
| Total Pageviews: | 65782 |
Copyright © 2012 Morten Ross.