Svarthyll (Sambucus nigra)
Når frukten dannes forandres også fargen på fruktstanden til dyprød som her på bildet. Under hele blomstringen er denne grønn som resten av planten.
Archive for 'Blomsterplanter'
Gjøkesyre (Oxalis acetosella)
Det nærmer seg høstjevndøgn. Skyggene blir lengre og lengre, og lyset så dunkelt at også den lite lyskrevende gjøkesyren må slippe taket og vente på ny vår. Etter klorofyllet står en blekhvit skygge igjen før bladet visner helt.
Svarthyll (Sambucus nigra)
Endelig modnes bærene – til glede for mange fugler. Dette er treet som står i hagen til nummer 2. De blir først rødprikket, deretter helt røde. Til slutt svartner det bokstavelig talt helt, derav navnet, og da blir det etegilde for fugler og insekter. Her skimtes en tege som suger i seg saften med sin [...]
Markmalurt (Artemisia campestris)
Dette er eneste eksemplaret jeg har funnet i området. Den vokser på stenete og hard grunn – på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand. Den bruker svært lang tid på å blomstre og først godt ut i september er blomstringen over.
Norsk mure (Potentilla norvegica)
Første gang jeg så denne tenkte jeg på en gul utgave av myrhatt. Jeg har kun funnet disse langs kanten ved båtopplaget mot Gjersjøelven der de vokser i ganske stort antall.
Hvitdodre (Berteroa incana)
Frukten er flat, todelt på langs med en søm, hårete og med en pigg eller griffel på tuppen, som gjør hvitdodre gjennkjennelig også utenom blomstringstid.
Myrhatt (Potentilla palustris)
Her er frukten moden og snart vil hver frukt falle ut og om den treffer vann flyte med strømmen og muligheten til å spire langt fra morplanten. Det at frukten er luftfylt og vanntett blir synlig på bildet på den tredje nedre frukten, der en vanndråpe er fanget på veggens innside.
Vassgro (Alisma plantago-aquatica)
Fruktsamlingen til vassgro er en spesiell formasjon som her blir enda mer kunstferdig med vannet som henger fast mellom nøttene.
Kjempepiggknopp (Sparganium erectum)
Bladene har en dyp kjøl som gir de et trekantet preg.
Kjempepiggknopp (Sparganium erectum)
Store, kraftige og høye planter som er langt over meterhøye. Disse vokser i store grupper i de vannfylte grøftene langs grusveien til Bjørnrud, etter naturreservatskiltet for Delingsdalen. Dette er eneste lokasjon jeg vet om til nå her i området.
Kjøttnype (Rosa dumalis)
Fra busken med rosa blomster i hagen til nummer 2.
Såpeurt (Saponaria officinalis)
En storvokst nellik som vokser ved det digre asketreet i Sandbukta, langs veien i Sandbukta utenfor nummer 3 og sist men ikke minst en stor bestand under furutreet ved den lille parkeringsplassen rett før veien skråner ned og sydover til Sandbukta. Alle med dyp, næringsrik og fuktig jord. Sistnevnte sto i fantastisk flor for få [...]
Hvitmaure (Galium boreale)
Noen få ganger visner hvitmauren gjennom røde høstfarger som her.
Åkersvinerot (Stachys palustris)
Her er det første paret frø modnet, mens de bakerste to enda er uferdige og hvite. De sitter enn så lenge godt fast, men til slutt slipper taket – med hjelp fra vind og passerende dyr og mennesker. Dette eksemplaret vokser i Sandbukta, i svingen ned til den gamle bryggen.
Sløke (Angelica sylvestris)
Merkelig nok vokser ikke årets sløkeplanter på samme plass i kantsonen i Sandbukta, der fjordårets vokste og satte frø. Hvem eller hva brakte frøene 20-30 meter unna? Hvor kommer disse frøene til å spire, mon tro?
Slåttestarr (Carex nigra)
Siden jeg var liten har det alltid vokst en eng slåttestarr på pynten, rett før svabergene mot vest. Der er det en naturlig fordypning i gneisen og vannet samler seg ofte og lenge nok til at det har dannet seg mose og grobunn for slåttestarren. Når man ikke har lupe, er det for meg beste [...]
Røsslyng (Calluna vulgaris)
Når røsslyngen blomstrer førers den dypsøte duften over lange avstander. På tomta er det store mengder av den og denne sommeren har vekstforholdene vært svært gode, så det er store mengder røsslynblomster nå. Dette er sommerens siste store nektarproduksjon, og insektene samles i hopetall. Bier som jeg ellers i sommer kun har sett sporadisk er [...]
Bitterbergknapp (Sedum acre)
Det er en eksepsjonelt hardfør plante. Den trenger kun en sprekk eller litt mose eller moserester for å klare seg på svabergene. Her trives den i de utallige sprekkene i gneisen, som er den dominerende bergarten på tomta.
Strandnellik (Armeria maritima)
Vokser overalt på svabergene og enkelte helt ned i tidevannsbeltet der de blir oversømt av sjøvann når det er springflo eller sterk pålandsvind og store bølger. Jeg har også funnet noen som trives langs Igierstrandveien like syd for det store grantreet! Selv etter blomstring er blomsterstanden dekorativ.
Kanelrose (Rosa majalis)
Kanelrosens frukt er nesten kulerund i motsetning til eksempevis steinnypen og kjøttnypen.
Småstorkenebb (Geranium pusillum)
Bladene på denne planten minner om blodstorkenebb, men er både mindre og sitter på en svært liten plante i forhold til blodstorkenebb. Her er et eksempel på bladform på de nederste bladene fra en annen og kraftigere plante jeg fant like ved hos nummer 2, 07.10.11:
Småstorkenebb (Geranium pusillum)
En veldig liten plante som er lett å overse selv i blomst, da det ikke er mange åpne blomster samtidig. Faktisk så jeg den fordi jeg var opptatt av en helt annen blomst på samme plass, og da var jeg på knærne! Selv om jeg nå vet hvor de vokser, må jeg bøye meg ned [...]
Rødkjeks (Torilis japonica)
Frukten til rødkjeks har kraftige krokete hår som gjør at de fester seg til ullfibre og pels
Rødkjeks (Torilis japonica)
Vokser relativt vanlig i området, og disse er fra engen der Sandbukta starter oppe ved Ingierstrandveien. Rødkjeks blomstrer lenge etter hundekjeks og rødfargen på blomsterknoppene gjør det lett å skille mellom de to. Det er når knoppene er under utvikling, etter at kurven har foldet seg ut, at rødfargen er fremtredende. Når blomstene åpner seg [...]
Stormarimjelle (Melampyrum pratense)
Frøkapslene til stormarimjellen ser ut som et nebb, eller en klo. Her har frøene vokst seg modningsklare og samtidig har “nebbet” tørket tilstrekkelig til at sømmen på oversiden revner slik at frøene kan falle ut og sikre neste neste generasjon. Frøene har falt ut og snart visner planten. Den blir da svart og nesten usynlig [...]
Svarthyll (Sambucus nigra)
Fruktene har snart nådd sin fulle størrelse og modningsprosessen kan starte.
Gjøkesyre (Oxalis acetosella)
Gjøkesyre er en av flere vekster der symmetri er fremtredende, og frøkapslene er intet unntak.
Bustnype (Rosa villosa)
Selv om det er lenge siden blomstring og vekst er det lett å se at dette er bustnype fordi den fremdeles har harpikshårene på frukten som nå snart er moden og klar til spises av trost og andre fugler.
Tågebær (Rubus saxatilis)
Om tågebær har uanselige blomster, så tar den det igjen med noen knallrøde bær som er synlige på lang avstand! Fruktsamlingen er sånn passelig “halvhjertet”. Noen har kun en rød frukt, mens andre 2-3. Frukt som ligner på multe er unntaket her i området, i hvertfall.
Burot (Artemisia vulgaris)
Få vekster skaper så mye debatt og florahat som denne planten. Hvert år kommer det mer ekstreme antiburottiltak i pressen, og i år var det nå små barn som ble lært opp til at dette er en plante som er fysj-fysj og må tilintetgjøres med alle midler. Ta den opp med rot og brenn! Også [...]
Vassgro (Alisma plantago-aquatica)
Det vokser noen få vassgro i vannkanten i demningen i Delingsdalen over Ingierstrand. De er store og flotte eksemplarer og vokser nesten helt for seg selv. Dammen ligger skyggefult til og stort sett er det bare den ene siden som har jordsmonn. Heldigvis for floraen er det den siden som vender mot sør og således [...]
Åkersvinerot (Stachys palustris)
Selv utenfor blomstringstid er det lett å skille den fra skogsvinerot. Skogsvineroten har mye bredere og rundere blader. Det tydeligste skillet er nok lukten fra svinerotbladene – gni og sniff! Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn.
Åkersvinerot (Stachys palustris)
Vokser i tette grupper der det er fuktig og næringsrik jord, som i hagen til nummer 2, i svingen i Sandbukta ned til den gamle bryggen, og i store grupper rundt Hvitebjørn. Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn. Alle deler av planten har medisinske egenskaper og har vært bruk til eksempelvis å stoppe blødninger, mot leddsmerter, [...]
Trollbær (Actaea spicata)
Her er nesten alle bærene modne, det siste enda helt grønt. Disse vokser i den mørke svingen, i fjellskråningen rett etter bommen ved båtopplaget ved Gjersøelven. Bærene er giftige for mennesker, men hvilke dyr og fugler spiser disse bærene?
Hvitsteinkløver (Melilotus albus)
Vokser mange og store eksemplarer langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Jeg har ellers funnet noen få som vokser langs Ingierstrandveien over Ingierstrand. Av kløvere er denne ikke til å ta feil av. Blomstene lukter veldig søtt og tiltrekker en konstant strøm av blomsterfluer, humbler, bier og andre insekter. Plantens langstrakte [...]
Lodnestarr (Carex hirta)
En liten bestand vokser i grøften langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Grøften går helt bort til der båtopplangsplassen ligger og er dyp og fuktig, og ofte vannfylt som i sommer med mye nedbør. Lodnestarren er som navnet tilsier lodden på blad og frukt og er ikke til å ta feil [...]
Springfrø (Impatiens noli-tangere)
Vokser i de ofte vannfylte grøftene langs grusveien ved Gjersøelven før båtopplaget og i store mengder mellom bommene til broen, og dernest ved elven rett etter verkstedet. I blomst er denne ikke til å ta feil av.
Hvitdodre (Berteroa incana)
Det vokser noen små eksemplarer på grusete og solrik grunn i enden av veien forbi nummer 4 som tidligere var en brygge. Her beiter grågjess, så mange av vekstene blir aldri så store her – selv med en fuktig sommer som i år. Det ser ut som om det er slått sammen to blomsterstander til [...]
Lyssiv (Juncus effusus)
Ligner ved første øyekast veldig på knappsiv, og ofte man kan tro at det er samme art som er i ulike stadier når de vokser sammen, som her i dammen i Delingsdalen ovenfor Ingierstrand. Når i blomst er det tydeligste skillet at knappsivet har tett, og som navnet tilsier, knappaktig blomsterstand. Lyssivet har en blomsterstand [...]
Myrmaure (Galium palustre)
Først med ganske så kraftig forstørrelse kan man tydelig se de nedoverbøyde piggene på blader og stilk.
Myrmaure (Galium palustre)
Her modnes de knøttsmå og hårløse bærene. Først blir de litt rødlige deretter svarte når de er modne. Disse vokser på nordsiden av tomta, ned mot sjøen.
Bredflangre (Epipactis helleborine)
Her har jeg gått forbi daglig i årevis uten å ha lagt merke til denne, men så en dag sto denne enkeltstående bredflangren frem blandt det andre grønne. Dette til tross for at den er en liten utgave av arten og ikke var i blomst. I dagene som fulgte ventet jeg på at knoppene skulle [...]
Rødknapp (Knautia arvensis)
Av alle de mange rødknappene i området er dette en som virkelig skiller seg ut. Blomstene er mye mørkere i fargen og i tillegg åpner alle seg samtidig og ser like lange ut. Kanskje er blomsterkurven syk eller misdannet av en eller annen form for angrep?
Stivdylle (Sonchus asper)
Bladene på stivdyllen er full av pigger på randen, og burde ikke denne heller fått navnet piggdylle? Ved gode vekstforhold kan de bli ekstremt pigget og krusete, som disse jeg fant på noen åpne jordflekker i svaberget ned mot sjøen, hos naboen på Ingierstrandveien. Disse er har også nedre blader som er flikete og krusete [...]
Stivdylle (Sonchus asper)
Vokser enkelte plasser som nær sjøen i steinete grunn ved den gamle bryggen i enden av veien nord for nummer 4.
Bitterbergknapp (Sedum acre)
Vokser rikelig både på tomta og området rundt. På tomta vokser det flest på tilnærmet naken gneis ned mot sjøen. De slår rot der de finner en sprekk i fjellet, og uten annen konkurranse kan de lage fine tuer som i blomstringstiden lyser gult på lang avstand. Besøkjes spesielt av bie og humle.
Åkerdylle (Sonchus arvensis)
Bladene kan kanskje minne om tistel, tornete som de er.
Åkerdylle (Sonchus arvensis)
Vokser en stor bestand på stranden til nummer 4, der enkelte er godt over 150 cm høye. De blomstrer til langt utpå høsten, og er viktige matstasjoner for sommerfugler, humler, blomsterfluer og en mendge andre insekter. Med så lange stengler er nesten alltid blomsterkurvene i bevegelse – som en omvendt pendel. Det er svært sjelden [...]
Popular Posts
Northern lights (Aurora borealis)
0 comment(s) | 51 view(s)
Napo Wildlife Center
0 comment(s) | 21 view(s)
Octauius Swordtail (Chorinea octauius)
3 comment(s) | 19 view(s)
Noctilucent clouds
0 comment(s) | 16 view(s)
Masked Flowerpiercer (Diglossopis cyanea)
3 comment(s) | 13 view(s)
Isbjørn (Ursus maritimus)
0 comment(s) | 12 view(s)
Napo Wildlife Center
0 comment(s) | 11 view(s)
First northern lights (Aurora borealis) of 2010
0 comment(s) | 10 view(s)
Blåklokke (Campanula rotundifolia)
0 comment(s) | 10 view(s)
Pinnacle Rock - Bartolome Island
0 comment(s) | 10 view(s)
American Oystercatcher (Haematopus palliatus galapagensis)
0 comment(s) | 9 view(s)
Roraima in the morning
0 comment(s) | 9 view(s)
Roraima bush toad (Oreophrynella quelchii)
0 comment(s) | 9 view(s)
Skogsveve (Hieracium sylvatica)
0 comment(s) | 7 view(s)
Short-eared Owl (Asio flammeus galapagoensis)
1 comment(s) | 7 view(s)
Galápagos sea lion (Zalophus wollebaeki)
0 comment(s) | 7 view(s)
2009 total solar eclipse - the longest eclipse of the century
0 comment(s) | 6 view(s)
Cobalt-winged Parakeet (Brotogeris cyanoptera)
0 comment(s) | 6 view(s)
Poecilandra retusa
2 comment(s) | 6 view(s)
Visitors
| Flags | Visits (%) | Pageviews (%) |
|---|---|---|
 |
8435 (71 %) | 40906 (62 %) |
 |
820 (7 %) | 5739 (9 %) |
 |
298 (3 %) | 2282 (3 %) |
 |
260 (2 %) | 2252 (3 %) |
 |
209 (2 %) | 1424 (2 %) |
 |
128 (1 %) | 342 (1 %) |
 |
112 (1 %) | 577 (1 %) |
 |
103 (1 %) | 564 (1 %) |
 |
101 (1 %) | 464 (1 %) |
 |
96 (1 %) | 407 (1 %) |
 |
92 (1 %) | 1053 (2 %) |
 |
78 (1 %) | 2313 (4 %) |
 |
74 (1 %) | 663 (1 %) |
 |
70 (1 %) | 767 (1 %) |
 |
59 (0 %) | 519 (1 %) |
| Total Countries: | 101 |
|---|---|
| Total Visits: | 11861 |
| Total Pageviews: | 65782 |