Skogsvinerot (Stachys sylvestris)
Vokser ett sted i hagen og ellers spredt i skogen i området, som eksempelvis på skogsvei og sti.
Gni hendene på de hårete bladene og snus inn den umiskjennelige lukten!
Vokser ett sted i hagen og ellers spredt i skogen i området, som eksempelvis på skogsvei og sti.
Gni hendene på de hårete bladene og snus inn den umiskjennelige lukten!
Blomstrer fra tidlig på forsommeren helt til frosten kommer. Pollineres flittig av humler, men besøkes av et utall insekter der to varianter kan sees på denne blomsten – den ene gul og den andre grønn.
Det har regnet, og solen har endelig kommet frem – om enn rett før den går ned. Det røde sollyset er [...]
Det renner en liten bekk gjennom nummer 1, og den dype jorden er fuktig selv i de tørreste somre. Det er perfekte kår for mjødurten, og den vokser rikelig der det ikke anlegges plen eller klippes jevnlig. Den vokser ellers langs vei og i enger med godt og fuktig jordsmonn.
Blomsten lukter ikke spesielt godt, men [...]
Vanlig og tallrik overalt, fra fuktig og skyggefult til skrint og solrikt. Fra veikant til skrinne knauser og skråninger.
En særdeles livskraftig plante, som om den får næring kan bli til flotte og tette individer. Et eksemplar vokser på et “hundehjørne”, det vil si der hunder ser det som særdeles viktig å gjøre fra seg [...]
Vokser vanlig her, spesielt langs Ingierstrandveien og på den solrike og tørre kantsonen i Sandbukta opp mot veien. I forhold til de andre erteblomstene er disse små og uanselige og de fleste går forbi planten uten å legge merke til at den er i blomst.
Planten er larvemat for den utrydningstruede lakrismjelblåvingen. Dette er liten sommerfugl [...]
Vokser tallrik langs Ingierstrandveien ned mot huset til nummer 3, der det er grunn grusjord og halvsol.
Blomstene til trollheggen er i motsetning til heggen nærmest usynlige og lukter lite. Trollheggen blomstrer helt til frosten og er således en næringskilde for de insekter som måtte finne disse blomstene av interesse helt til den aller siste rest av høst.
Her henger vanndråper etter regn og det rødlige lyset fra en sol som er på [...]
Kan i forbifarten forveksles med rødkløver, men skogkløveren har lange og spisse blader i forhold til rødkløver og er den enkleste måten å skille de to. Dernest har skogkløveren en vekst som gjør at stilkene vokser i vinkler fra ledd til ledd og ikke rett oppover slik som rødkløveren gjør.
Ser man kun på blomstene er [...]
Vokser ikke så vanlig her. Jeg har funnet den i hagen til nummer 1 (Tone) og denne som vokser ved stien ned til Ingierstrand, der en bekk renner over på stien.
Vokser på langt nær like vanlig her som skogmarimjellen som sees overalt mellom blåbærlyng og i tett og åpen skog. Denne planten fant jeg som en del av en større gruppe ved demningen i Delingsdalen.
Skogmarimjelleblomsten er i motsetning til engmarimjellen mye kortere og nesten alltid helt gul.
Vokser vanlig i fuktige lokasjoner og en har frødd seg foran garasjen der jevnlig vanning av blomster i potter sørger for gode forhold, så denne følger jeg med på fra blomst til frukt. Lukeentusiaster ville nok ha dratt den opp med rot og gremmet seg over ugress i hagen, men jeg ønsker ikke å ha [...]
Blomstene skiller seg ut fra de andre vikkene og er ikke til å ta feil av.
Vokser ganske vanlig her – fra veikant til skogen i Delingsdalen.
I gode vekstforhold kan skogvikken bli kjempelang.
Om de lilla årene blir skadet, blør en lyseblå farge.
Vokser på langt nær så vanlig som blodstorkenebb, og dette eksemplaret er det eneste i stor radius fra tomten og vokser bak garasjen til nummer 10.
Her ser man hvor viktig sollyset er for blomster og pollinering. Fargene og stripene er mye blassere i skyggen, og om vi hadde sett i ultrafiolett, som insektene gjør, ville [...]
En underfundig blomst som med sin mørke farge og og liten størrelse ikke er lett å legge merke til om den da ikke vokser som en gruppe eller for seg selv.
Den vokser vanlig i fuktige og skyggefulle områder i skog og langs vei.
Planten har medisinske egenskaper og skal være mildt vann og avføringsdrivende, betennelses [...]
På avstand ser man et skum av hvite blomster mellom engvekstene. Først veldig tett på ser man at det er utallige små blomster på tynne og langstrakte stengler.
Drar man fingrene oppover stengelen kjenner man at den er ru – hakene peker nedover og er veldig små og tettsittende.
Vokser på skrinne plasser som her på tomten [...]
En forvillet plante i norsk fauna og i området har jeg sett denne to steder langs Ingierstrandveien mellom Sandbukta og Ingierstrand.
Blomstene er velluktende især om kvelden, og navnet dagfiol er derfor uforståelig. Planten gjør seg godt i hagen, men man må sørge for at frøene spirer til neste generasjon, da dette ikke er noen [...]
Når en frittstående korsvedbusk står i blomst er det et fantastisk syn. De store skjermene har hvite og sterile blomster med store kronblad som blomstrer i ytterkanten av skjermen og danner en ring rundt de små fruktbærende blomstene.
Det er disse små blomstene som kan bære frukt.
Vanlig i åpen skog og tørr eng. Forveksles lett med andre potentillaer. Forskjellen er at denne kun har fire kronblad mens de andre har fem.
Den store og tykke roten skiller ut en rød saft, som man i tidligere tider brukte til å farge lær og stoff. Roten kan også spises.
Planten kan brukes mot eksempelvis sår [...]
En blomst som har fascinert meg siden jeg var liten.
De aller fleste vil ikke en gang legge merke til blomstene som dingler som noen bitte små gatelys kun noen få centimetre over bakken. En liten tynn blomsterstengel holder to små blomsterklokker med en stor duft! At en så liten blomst kan lukte så rikt [...]
Som liten husker jeg skuffelsen over at denne blomsten lukket seg kort tid etter at den var plukket. Ikke så rart, for blomsten er åpen kun kort tid også på planten.
Planten er toårig, og vokser vanlig i jordrik eng, som langs veikant og kantsoner i Sandbukta.
Tyttebær er nok kjent for de aller fleste, i hvertfall de som liker å ha tyttebærsyltetæy til julematen!
Den vokser overalt der det er solrikt og skrint, og jeg har en bestand i hagen men har aldri laget syltetøy eller spist de. Jeg overlater det til fulger, insekter og snegler.
Regnes av de fleste som et ugress, men vokser her kun få steder der det er halvskygge og fuktig jord.
Om man legger på ny jord eller vender på eksisterende jord, kan den etablere seg og vokse i rasende fart og bli helt dominerende. Det er nok denne egenskapen som har gjort den til en [...]
Denne vokser i en skråning ned mot Ingierstrandveien mellom Sandbukta og Ingierstrand. Den er lett å overse om den ikke er i full blomst – da er det som en kunstferdig dobørste lyser opp mellom alt det grønne!
Plante og bær er giftig!
Som så mange andre planter er også denne nærmest oversett i blomst. Det er når bærene er modne at vi menensker blir over oss av begeistring, og går på leting etter plantene.
Nå i blomstringen er det bare insekter som spiser av den og noen få mennesker som nyter synet av de vakre former blomstene [...]
Vokser vanlig i enger og langs veien, og er vakker som blomst. Men straks den har frø blir saken ganske annerledes.
Frøene har haker som fester seg til hår, og har man hund vil den få mengder med frø som må plukkes ut. Men om man har på seg “ullne” klær – alt fra naturfiber [...]
Kan for mange se ut som en tiriltunge, men gulflatbelgen er en klatreplante som med sine slyngtråder henger seg fast og klatrer opp til lyset ved hjelp av strå og andre vekster i engene der den vokser.
Vokser vanlig der der er fuktig og dypere jord, og denne vokser i en stor gruppe ved trafostasjonen [...]
Ved første øyekast vil de fleste forveksle denne med hundekjeks, men ser man på bladene er denne nesten dillaktig og lett å skille. Den vokser bare sporadisk her, men de jeg har funnet vokser i veikanten i Sandbukta og Ingierstrandveien.
Karven har nok de fleste i en eller annen form spist, da hele planten brukes [...]
Om man ikke bøyer seg ned og går tett på denne planten når den blomstrer, vil man kun se en lodden og rødlig liten plante i landskapet.
Her vokser den spredt og dette eksemplaret vokser i en karrig eng ved en sti i furuskogen mellom Ingierstrand og Sandbukta.
Vokser noen få steder, og denne ved en sti i furuskogen mellom Sandbukta og Ingierstrand.
Planten er regnet som ugress og uønsket i norsk fauna og ble i 2007 satt på norsk svarteliste. Kommer opprinnelig fra russland via såkorn helt tilbake på 1800-tallet.
Vokser vanlig på skrinne og solrike plasser og er ikke til å ta feil av. Ta på de sorte delene av stengelen og du har gleden av å bli seig og klebrig på fingrene, vennlig hilsen engtjæreblom. Det er andre greier enn den menneskeskapte varianten!
En underfundig tilpasning, som sørger for at alt som kommer i [...]
Kanskje mest kjent som smørblomst.
Den vokser overalt i området – fra bjerkeskog, blandingsskog, til åpne enger og i hagen.
Vokser overalt i skogen. Den vokser til og med der nesten bare gjøkesyren klarer seg mellom grantrærne, så den er en hardfør plante.
I blomstringstiden stikker blomsterstenglene opp mellom vegetasjonen som små hvite børster. Blomstene er knøttsmå, så om de ikke sto i klaser ville de vært langt mindre synlige for oss tobente. Når maiblomsten [...]
Vokser som navnet tilsier ved vann, og de jeg har funnet vokser der bekken i Delingsdalen renner ut i demningen like ved Ingierstrand bad. De vokser i bløt og gjørmete jord, og det er nesten ingen andre planter som vokser der. Bekkeoset er omkranset av høye trær på alle kanter unntatt mot nordvest, så dette [...]
Vokser vanlig i området, på skrinne og karrige steder langs vei og i skog. Den blomstrer omtrent samtidig med liljekonvallen, men i motsetning til liljekonvallen lukter den ikke, og den blir nok for det meste oversett.
Når rogn står bugnende av bær kjenner de fleste den, mens om våren og sommeren er det nok mange som ikke legger merke til rognen.
Den vokser tallrik her, men det er få virkelig store og gamle individer. Det står to hos naboen, som vil utvikle seg til store og flotte trær. De har lange stammer [...]
Vokser vanlig i enger og strekker seg opp og støtter seg på høyt gress og andre planter.
På lang avstand sees de mange blomstene som et blåskjær som når man kommer nærmere er mengder av lillefingernegl store blomster.
Vokser vanlig og tallrik i skogbunn. Mon tro om de som ga denne navn tenkte på alle stjernene som funkler når kronbladene får direkte sollys? Ihvertfall er det helt spesielt hvordan kronbladene glitrer i solen. Selv uten sollys er jo dette en blomst som tydelig står frem blant gress og vekster i skogbunnen.
I motsetning [...]
Kalles også soleihov. Vokser vanlig ved bekker og vann, som her ved demningen i Delingsdalen naturreservat.
En dyvåt hestehov som venter på at sol og vind skal spre frøene.
De fleste overser blomster når de har mistet kronbladene, om de da ikke skal bli til bær og frukt som er viktige for mennesker.
Vokser tett i den øverste og tørreste delene av plenen i Sandbukta og vokser vanlig på tilsvarende lokasjoner.
Hele planten kan spises rå som kokt og stekt.
Vokser vanlig i området og er lett gjennkjennelig på hårete blader, stegler og knopper. Den vokser tallrik i enger og randsoner rundt plenen i Sandbukta og langs veien mot naboen i nummer 3.
I de ellers irrende forsommergrønne engene skiller de rosa blomstene seg godt ut.
Når liljekonvallen blomstrer kjenner man duften i hvert drag i luften. Plukker man bare en blomstrende stengel og tar den inn, vil man kjenne duften av den i hele rommet. Så intens er lukten fra de små blomstene. Ikke rart at dette er en blomst som for mange er det vakreste forsommeren kan by på.
Som [...]
Vokser overalt, og er vel en plante de fleste kjenner til når det er bærtid. Nå i blomstringstiden er humlen den som i hovedsak besøker blomstene, og er det lite vind høres dype humlevingesum overalt. Det er en ufattelig jobb disse “pelskledte” insektene gjør, og uten de blir skogen både stillere og fattigere. De andre [...]
Den vokser ikke like tallrik som skogfiolen, men en store gruppe rett ved asfalten på Ingierstrandveien ved Sandbukta og noen eksemplarer som klarer seg utenfor rekkevidden til gressklipperen i Sandbukta.
Nå har været gått rett fra vår til godt over 20 grader, og ute på plenen er den massevis av små engfioler som håper at [...]
Når heggen blomstrer kjenner man hvor vanlig den er her, for skog og mark oversvømmes av duften fra de enorme mengdene blomster.
Det er noen velvoksne trær i Sandbukta, ellers vokser den både på tomten og langs veikanten der det er fuktig.
Her har de ytterste blomstene åpnet seg, og blomstringen går mot slutten. Om kort [...]
Vokser kun ett sted i området, og det er hos naboen! På nedsiden av huset mot veien renner alltid vann i grunnen og tidligere var dette buskas som de som bor der nå har fjernet. Vårkålen har ikke blitt utkonkurrert av solhungrige vekster, men i steden vokst til et digert teppe, der ingen andre vekster [...]
Vokser vanlig og tallrik i buskas og skogbunn som har mye lys før bladverket til busker og trær er fullt utvokst. Enkelte steder blomstrer den så rikt og utbredt at det kan se ut som hvitveis. Den blomstrer i kort tid, og man må vente til neste år for ny fotomulighet om det er vind [...]
Vokser på skrinne og solrike skråninger, og ved Ingierstrandveien rett over tomta vokser de virkelig tallrikt. En sildreeng! Det er ellers individer overalt om man ser på de typiske vokseplassene.
Den besøkes av humler og sommerfugler – deriblandt aurorasommefuglen.
Blomsten er ytterst på en lang stengel, og det skal ikke mye bevegelse i luften før [...]
Copyright © 2010 Morten Ross.