Archive for 'Blader'

Selsnepe (Cicuta virosa)

Alt av denne planten er giftig, så gjør deg kjent med blader, blomst og frukt!

Melkerot (Peucedanum palustre)

Bladene til melkeroten er mat for Svalestjert (Papilio machaon) , så kikk litt ekstra nøye, og kanskje du finner en larve eller to!

Skjoldbærer (Scutellaria galericulata)

De aller fleste skjoldbærerne jeg fant rundt Sjølitjernet vokste godt gjemt nede mellom starr og høyt gress.

Rundsoldogg (Drosera rotundifolia)

På myren som omkranser Sjølitjernet er det svært tett med soldugg. Jeg gikk i shorts, og for å ta bilder av disse må man på kne. Når jeg reiste meg i gjen var knær og ben full av slimete solduggsekret. Neste gang blir det langbukser!

Engsmelle (Silene vulgaris)

Denne engsmellen vokser helt ut mot sjøen, der det kun er gåsemure, strandrug og andre salttolerante planter. Man skulle tro det var en strandsmelle, men denne er høy og kraftig, i motsetning til strandsmellen som er tett og kompakt. Strandsmellen har mye smalere blader enn vi ser her.

Åkersvinerot (Stachys palustris)

Et struttende og livskraftig eksemplar her ved åkerkanten ned mot Sjøliternet.

Småtorskemunn (Chaenorrhinum minus)

Her ser man tydelig alle kjertelhårene.

Hvitdodre (Berteroa incana)

Blader og stengel er ru og hårete.

Nonsblom (Anagallis arvensis)

Utenom blomstringen kan nonsblom minne om vassarve.

Klourt (Lycopus europaeus)

De dypt taggete bladene gjør klourten lett gjennkjennelig også utenom blomstringstiden.

Bakketimian (Thymus pulegioides)

Bakketimian har kun hår innerst mot stengel. Bakketimian har tydelig behåring på de fire kantene, eller ribbene på stengelen.

Dunkjempe (Plantago media)

Om ikke dunete, så har dunkjempebladene masse stive hår, og i år vrimler det av struttende planter etter en fuktig sommer så langt

Rakbergknapp (Phedimus aizoon)

En dekorativ plante også utenom blomstringen. De tykke bladene har både form og farge som gjør seg i stenbed og som her i klosterruinen på Hovedøya.

Krattalant (Inula salicina)

Selv uten blomster synes jeg denne planten er dekorativ.

Akeleie (Aquilegia vulgaris)

Bladene ligner ingen andre jeg kan komme på, så denne er lett å kjenne igjen i hele vekstsesongen.

Landøyda (Senecio jacobaea)

Bladrosetten har veldig store og krusete blader som skiller den fra andre i svineblomslekten. Disse bladene tilhører en plante uten randkrone.

Flekkgrisøre (Hypochoeris maculata)

Hele planten har stive hår, spesielt stengel og bladnerve som sees her. Nesten alle de stivhårete bladene i bladrosetten har flekker – derav navnet.

Nikkesmelle (Silene nutans)

Nikkesmellens blader er veldig forkjellig fra eng- og strandsmellen, så utenom blomstringen er den lett å skille fra disse. Her skulle man tro at høsten var nær, men det har vært nok av regn og denne lille nikkesmelleengen var godt i gang med blomstringen.

Hvitdodre (Berteroa incana)

Blader og stengel er ru og hårete.

Blålusern (Medicago sativa)

Bladene ligner på både hvitsteinkløver og de andre i steinkløverslekten.

Tranehals (Erodium cicutarium)

Dette var en liten og sliten plante. I og med at dette var eneste jeg fant denne gangen, blir det forhåpentligvis bedre utgaver neste år.

Fagerknoppurt (Centaurea scabiosa)

I blomstringen kan egknoppurt og fagerknoppurten virke like ut fra blomsterstanden, men bladene er svært forkjellige. Det er kun fagerknoppurten som har flikete blader Med slike flikete blader er det enkelt å skille denne fra engknoppurten som ikke har flikete blader.

Aksveronika (Veronica spicata)

Smale og ru blader kjennetegner aksveronika.

Storarve (Cerastium arvense)

Bladene er stive.

Sibirbjørnekjeks (heracleum sphondylium ssp. sibiricum)

Sibirbjørnekjeksens stengel er kraftig behåret.

Strandmelde (Atriplex littoralis)

De lange og smale bladene til strandmelden gjør den lett å kjenen igjen. Denne er fra Jeløya – på Hovedøya fant jeg kun små utgaver i forhold til denne.

Bukkebeinurt (Ononis arvensis)

Blad og stengel har masse kjertelhår som avgir en litt stram lukt.

Bakkekløver (Trifolium montanum)

Form og størrelse på bladene til bakkekløveren er ulik de andre kløverne, med kanskje unntak av Skogkløver (Trifolium medium) som også har store og avlange blader. Men bakkekløveren har store og tydelige tagger på bladene.

Hjorterot (Seseli libanotis)

Hjorterot er ganske sjelden, og jeg kommer ikke på noen skjermplante hjorterotbladene ligner på, så selv utenom blomstringstid skulle den være grei å kjenne igjen.

Legesteinfrø (Lithospermum officinale)

Plantene står høye og kraftige i år på grunna av mye nedbør. Denn vokser litt i utkanten av et område med mange planter av arten. Noen steder vokser de helt opp til gangstien. Det ble ingen gode nærbilder av blader denne gangen da det rett og slett blåste for mye.

Grå sølvmure (Potentilla neglecta)

Bladene er tydelig behåret på oversiden, mens sølvmuren er uten hår eller kun med spredt behåring.

Svarterteknapp (Lathyrus niger)

Veksten til svarterteknappen er opprett, selvstending og lett å skille fra de andre i erteblomstfamilien, som eksempelvis vikkeslekten.

Knollmjødurt (Filipendula vulgaris)

De sterkt flikete bladene er veldig forskjellige fra den vanlige mjødurten.

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana)

Struttende skudd og et potensielt blomsterflor i blått – om fuktigheten vedvarer. Ved første øyekast minnet disse om marimjelleblader på dette stadiet.

Døvnesle (Lamium album)

Utenom blomstringstiden skal det litt til for de fleste å ikke tro dette er en brennesle.

Lodnebregne (Woodsia ilvensis)

Denne bregnen har et treffende navn som er mest tydelig før bladene er utvokst, da de hvite dunaktige hårene dominerer. Denne forsommeren har det regnet jevnt, og dermed blir dette året der den får vokse sitt potensial på sin skrinne plass blandt mosen.

Hvitmure (Drymocallis rupestris)

Bladene kan minne om jordbærplantens, men her sitter ikke bladene på krypende vekst. Dette er den sjeldne hvitmuren.

Kattefot (Antennaria dioica)

Kattefoten danner tepper på gode vokssteder, som her i den vestvendte skråningen mellom Ingiestrand bad og Sandbukta.

Engsnelle (Equisetum pratense)

Denne regntunge dagen var det rett og slett umulig ikke å ta bilde av engsnelleskuddene fulle av vanndråper. ]

Engsnelle (Equisetum pratense)

Den korte tiden da alt spirer om våren viser former og farger som kun kan sees på denne tiden, og her er det engsnellen som fryder mitt øye. Den vokser ofte sammen med skogsnelle i området, og disse står i sørenden av plenen i Sandbukta.

Blodstorkenebb (Geranium sanguineum)

Om høsten er tiden da blodstorkenebben virkelig kommuniserer sin rike tilstedeværelse. Overalt er det blodrøde blader som viser hvor vanlig den er her i området, og hver eneste høst lar jeg meg inspirere og forundre over alle fargevariantene.

Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)

Karakteristiske glatte, pilspisse og taggete blader i høstfarger.

Rødhyll (Sambucus racemosa)

Noen svært få rødhyll får slike flotte rødfarger før løvfallet, som denne som står i svingen ned til Sandbukta. Den står lyst og fritt til med godt jordsmonn, og har blitt avbildet mange ganger gjennom sesongen.

Åkerstemorsblom (Viola arvensis)

Bladene ligner svært mye på vanlig stemorsblom (viola tricolor), så beste tiden for identifisering er under blomstring.

Olavsskjegg (Asplenium septentrionale)

I motsetning til hybriden mellom svartburkne og olavssjegg, har olavssjegg lange og slanke blader. Bladene gir intrykk av en rennende bevegelse – som en sildrende bekk.

Svartola (Asplenium x alternifolium)

En snodig navn som kanskje assosierer mer til en møkkete mannsperson enn den hybriden mellom svartburkne og olavssjegg den er. På knausen i Sandbukta er det rikelig med olavssjegg og svartburkne, og dermed også mange svartola. Svartola har hverken den slanke og lange bladveksten som olavssjegg eller de runde bladene til svartburkne. Når olavssjegg og […]

Klengemaure (Galium aparine)

Før blomstring er klengemauren gjennkjennelig på de lange, smale og piggete bladene med spiss i enden.

Knegras (Danthonia decumbens)

Fargen og tildels også på denne lokasjonen formen på bladene er veldig like uten nærmere ettersyn. Bladet som vender ned (det øverste) er knegress, mens det som vender opp er kornstarr. Begge blåfarget, og begge tilsynelatedende samme plante. Knegressets blader er flate inn mot stengel, mens kornstarren er v-formet hele veien. Ved nærmere ettersyn ser […]

Gullris (Solidago virgaurea)

Bladene kan kanskje minne om skjermsveven som også har lange og smale blader, men i blomstringen er det ingen tvil hva som er hva.

Skjermsveve (Hieracium umbellatum)

De lange og smale bladene oppver den tykke og stive stengelen gjør skjermsvenen lett å kjene igjen før og etter blomstringen.

Lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos)

Bladene til lakrismjelten er store og brede og ser riktig å saftig og velsmakende ut når de er under utvikling. Jeg har smakt, men kan ikke helt si at jeg kjenner noen tydelig lakrissmak, men det kommer kanskje an på den som smaker.

Tungress (Polygonum aviculare)

Med hjelp fra naturens kortlevde forstørrelsesglass kan man tydelig se den ru strukturen på bladene. Uten denne ruheten ville ikke vanndråpene kunnet vokse til disse store perlene.

Burot (Artemisia vulgaris)

På oversiden av bladene er det ingen tegn til filt – de er blanke og glatte. For insektlaver er det en ubehagelig overraskelse da de langre filtfibrene lager floker og gjør spisingen veldig vanskelig. Det blir nesten som om den ru delen av en borrelås skulle spise av den myke – det sitter jo som […]

Kvassdå (Galeopsis tetrahi)

Med så infernalsk tett behåring som kvassdå har på spesielt stenglene, er det ikke mange insektlarver som får seg noe å spise på denne planten. Jeg kan faktisk heller ikke huske å ha sett noen spise av kvassdå, slik eksempelvis neslesommerfugllarvene gjør på brennesle. Her er det et insekt som har gnafset i seg noe […]

Kvassdå (Galeopsis tetrahi)

Ru og kraftige blader som kan minne om nestle når den ikke er i blomst.

Sisselrot (Polypodium vulgare)

Vokser overalt på skrinne plasser, som i fjellsprekker, ur og skrinne kratt på tomten. De vokser både på solrike, vestvendte og tørre plasser og de fuktige og mørke. Den er eviggrønn og særdeles hardfør. Den overlever de tørreste somre.

Svartburkne (Asplenium trichomanes)

Veldig dekorative og lette å se i fjellsidene ned mot Bunnefjorden. De vokser der bare mose og lav klarer seg, men helst der det er skygge.

Knegras (Danthonia decumbens)

Som navnet tilsier har knegress ledd som gir knebøy i veksten. En annen med knebøy er knereverumpe, men mange andre gressarter har også knebøy, men den er kanskje mest utpreget på de med “kne” i navnet.