Archive for 'Blader'

Krypmispel (Cotoneaster horizontalis)

Man kan si hva man vil om den invaderende og svartelistete fremmedarten krypmispel – høstfargene den produserer er av de aller mest storslåtte og varierte av alle planter. Innført som hageplante kanskje nettop på grunn av høstfargene, men kanskje også fordi den har så fine bær. Røde og fristende for mennesker rent visuelt fordi de […]

Den gyldne middelvei

I skogen over Ingierstrandveien er det mange stier som fører til både Hvitebjørn og andre gårder på Svartskog, felles for mange av de nå er at de nærmest lyser opp i det dunkle høstlyset. Mye av skogen er bartrær, og der er stien bekmørkt jordsmonn, men der osp og bjerk vokser i nærheten faller den […]

Gjøkesyre (Oxalis acetosella)

Om våren kan denne arten danne irrgrønne tepper på mørke skogbunner og der det er litt ekstra lys kan de være som matter av hvitveis, faktisk. Men ekstra spennende er det når man finner uvanlige voksesteder som her langt oppe på en furustamme! Furutreet var i sin spede barndom to planter som år etter år […]

Furumose (Pleurozium schreberi)

Enkelte steder vokser det rene skoger av denne mosen! Under kraftlinjen bak Sandbukta er det skyggefult og skogen holdes i sjakk her, dermed får mosen vokse fritt og har her blitt store og dype tepper som gjør at man virkelig legger merke til arten.

Blåmose (Leucobryum glaucum)

Jeg har kun funnet en bestand av denne bladmose arten i området, men det er i tillegg en stor gruppe som vokser i en vestvendt skråning i Sandbukta. Den minner meg faktisk om Yareta som vokser i høyslettene i Sør amerika.

Filtkongslys (Verbascum thapsus)

Jeg har tidligere hatt en over to meter høy utgave av arten i hagen, og sådde frø fra den rundt morplanten og omgivelsene rundt, men dette til tross fikk jeg ingen spirer som vokste opp til livskraftige individer. Merkelig i forhold til eksempelvis revebjelle som jeg får store og flotte grupper av i hagen. Denne […]

Åkergull (Erysimum cheiranthoides)

Disse plantene er svært små utgaver av arten, og vokser på grusveien til en av naboene, og er derfor vanskelig å artsbestemme med mindre man kan fotografere de i UV lys.

Vindelslirekne (Fallopia convolvulus)

En plante som for noen kan se ut som strandvindel før den kommer i blomst. Da vil man skuffet se at denne produserer noen ganske så uanselige blomster. Jeg har kun kommet over noen få eksemplarer her i Sandbukta, i motsetning til strandvindel som noen steder dekker store områder.

Veikarse (Rorippa sylvestris)

Disse vosker i hagen til en av naboene, og er en av få eksemplarer jeg har funnet her i Sandbukta.

Smalsyre (Rumex acetosella ssp tenuifolius)

Det vokser rikelig med smalsyre på tomta. Den vokser sammen med strandnellik og strandkjempe på svabergene ned mot sjøen. I år har det vært varmt og tørt, så mange har visnet og kommet tilbake etter regnbygene og blomstrer i år godt ut i september. Mange blir rødlige og får vakre fargekombinasjoner selv om det er […]

Krattmjølke (Epilobium montanum)

Vokser vanlig langs vei, som denne langs grusveien i Sandbukta – like ved postkassene.

Frømelde (Chenopodium polyspermum)

Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.

Flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata)

Steinsjøen ligger vakkert til i grensen mellom Hedmark og Akershus. I dag er jeg her for andre gang, for å sondere områdene rundt vannet, men vel så mye for å plukke blåbær. En av de mange plukkerundene ser jeg noe jeg ikke hadde ventet å se her – flere orkideer! De står i en glissen […]

Torvmose 03

Vasketjernet er et lite myrvann noen titalls høydemetre opp og nord for Steinsjøen – godt inne i Hedmark. Der er det godt med myr på den ene siden og stupbratte svaberg på den andre siden. Når man tråkker på en myr med rød torvmose tenker man ikke over at det er flere arter og at […]

Dvergbjørk (Betula nana)

Myrene rundt Steinsjøen nord i Akershus ligger kun 400 meter over havet eller så, og er den laveste beliggenhet jeg har kommet over dvergbjerken som de aller fleste forbinder med høyfjellet. Dette var en liten bestand i myren rundt vannet som ligger på høyden over selve Steinsjøen.

Torvmose 02

Enkelte steder rundt Steinsjøen vokser det slike fantastiske hengende torvmosetepper som dette. Her er det også mange sporehus som snart vil åpne seg. Denne typen torvmose er å finne overalt i skogen på Østlandet, og også hjemme på Svartskog finner jeg disse hengende i bergskråninger – faktisk kjører jeg forbi noen digre eksemplarer på Ingierstrandveien […]

Torvmose 01

Denne torvmosearten vokser i store bestander i de mørke og fuktige “dalførene” i barskogen rundt hytta i Skogbygda. Dette er en gammel skogsbilvei som naturen har tatt tilbake, og solen når bakken kun midtsommer her. Hjelp med å identifisere arten – legg igjen en kommentar.

Sikori (Cichorium intybus)

Om vinteren mater jeg fuglene med solsikkefrø og der har nok ett eller flere sikorifrø havnet i lasten. En dekorativ og spiselig plante (roten) som jeg lar bli endel av floraen på tomta. Bladene kan minne litt om Åkerdylle (Sonchus arvensis)

Skogflatbelg (Lathyrus sylvestris)

Skogflatbelg ligner veldig på breflatbelg, og et av karakterskillene er at skogflatbelgen har grenet slyngtråd, altså at den vokser med flere etasjer med tråder, noe denne ikke gjør, så ut fra denne karakteren skulle dette være bredflatbelg. Jeg er usikker på hvor sikker karakteren er, eller hvor variabel slyngtråden er hos skogsflatbelgen, samt at bredflatbelgen […]

Sjøsivaks (Schoenoplectus lacustris)

Enkelte steder langs land og utover de grunne områdene i Gjersjøen vokser det skoger av sjøsivaks. I år er det flere titalls centimeter lavere vannstand og der det er grunnest har de ikke så mye hjelp av oppdriften i vannet, så de får en mer hengende fremtoning, som disse jeg kunne gå tilnærmest tørrskodd ut […]

Myrkongle (Calla palustris)

Enkelte steder i Gjersjøen står myrkonglene så tett at de er helt dominerende. De trives der det er skikkelig gjørmete.

Bred dunkjevle (Typha latifolia)

Selv uten blomsterstand er dunkjevlene fantastisk vakre, vitale og dekorative! Ikke rart mange vil ha de i sine dammer, og det er selvsagt mye bedre enn importerte vekster og hybrider fra andre kontinenter og miljøer.

Spriketorvmose (Sphagnum squarrosum)

På svartskog, ikke langt fra kirken, er det to små dammer, som selv ikke jeg visste om før naboen nevte han hadde vært der for ikke så lenge siden. Google Maps hjelper selvsagt også. Denne dammen opplevde jeg som opprinnelig, sunn og ubesudlet av menneskelige aktiviteter som beitedyr og hogst. Rundt dammen vrimlet det av […]

Vårbendel (Spergula morisonii)

Vårbendelens blader er karakteristiske – lange, tynne og sukkulentaktige. Denne gruppen har vokst på samme plassen i mange år – på solrike svaberg med kun litt mose å feste seg i.

Einerbjørnemose (Polytrichum juniperinum)

På de nordvente svabergene på tomta vokser det mange mosearter, og nå som det er forsommer og har regnet godt, er det mye flotte moser å se. Denne blomsterlignende skålen er en hannplante. Ligner veldig på rabbebjørnemose, men rabbebjørnemosen har lange gråhvite, hårlignende spisser, mens denne har stive og brune spisser. rabbebjørnemosehannplanten har også dyprødoransje […]

Fugletelg (Gymnocarpium dryopteris)

I Delingsdalen vokser det stedvis tette bestander av fugletelg, som nå om våren er en glassaktig og skjør plante. Når bladene er utvokst blir stengelen svart. Minner om kalktelgen, men den har hårete stengel og blad.

Strutseving (Matteuccia struthiopteris)

Siden jeg var liten og gikk langs Gaustadbekken, har denne bregnearten fascinert meg. Tidlig om våren reiser de seg opp fra bakken mens “vingene” sakte folder seg ut.” De var da nesten like høye som lille meg og at de kunne bli så store på så kort tid var spennende. Her i Delingsdalen vokser arten […]

Hengeving (Phegopteris connectilis)

Et av husene langs Ingierstrandveien i nabolaget har en stenur mot veien, og der vokser det mange bregnearter, deriblant hengeving. Hengeving har jeg ellers bare funnet i skogen i litt spredte bestander, men her vokser de en tett bestand, og i et åpent og ganske solrikt område mot vest. Når denne er fullt utvokst vil […]

Liljekonvall (Convallaria majalis)

For de som ikke har opplevd våren ved våre breddegrader er det vanskelig å formidle den intensiteten naturen har nå. Grønnfargene er så intense og vitale, og varer så kort. Dette er tiden jeg nyter hvordan de sarte og saftige bladene ruller seg sakte ut fra sine beskyttende slirer. Bakken er full av visne blader […]

Sneglebelg (Medicago lupulina)

Vokser i stort antall i sydenden av Sandbukta, fra midten av Nordengs tomt og helt ned til sjøen, og på gårdsplassen til Knut sitt hus. Jeg har ikke sett de noe annet sted i området. De blomstrer til sent på høsten og er en av få næringskilder for insekter helt til frosten kommer.

Torskemunn (Linaria vulgaris)

De lange, smale og blågrønne bladene til torskemunn er ikke til å ta feil av. Denne vokser helt nede ved høyvannssonen i Sandbukta.

Svinemelde (Atriplex patula)

Det vokser en samling svinemelde i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær.

Tettegras (Pinguicula vulgaris)

Langs enkelte av grusveiene i Skogbygda vokser det store bestander av tettegress. Desverre var jeg på besøk lenge etter blomstringen denne gang, så det blir retur tidligere i sesongen for å få med hva jeg ser for meg må bli tilnærmelsevis blomsterenger med tettegress!

Myk kråkefot (Lycopodium clavatum)

De hvite hårene er kjennetegnet på en myk kråkefot.

Fagertorvmose (Sphagnum pulchrum)

En av mange torvmosearter i myren rundt Sjølitjernet. Takk til Tove H. Dahl for identifisering.

Myggblom (Hammarbya paludosa)

Myggblom har vanligvis to blader, fra en knoll som sees tydelig her. Denne har tre blader, og er nå ferdig med sitt i år. Her ser vi godt hvor liten en myggblom faktisk er. Sammenlignet med torvmosen er det ikke akkurat noen kjempe! Begge plantene sto i kort avstand fra hverandre på vestsiden av Sjølitjernet.

Hesterumpe (Hippuris vulgaris)

Dette er undervannsformen av hesterumpe – her fra Sjølitjernet. Takk til Bjørn Rørslett for identifisering.

Gytjeblærerot (Utricularia intermedia)

Dette var det eneste stedet ved Sjølitjernet jeg fant en så tett samling gytjeblærerot. De fleste vokser i tillegg ytterst på de tynneste myrflakene, noe som gjør det veldig vanskelig å komme på nært hold uten å synke til bunns. Takk til Bjørn Rørslett for identifisering.

Mellomblærerot (Utricularia ochroleuca)

Hvem skulle tro at disse uanselige vekstene er dødsmaskiner for inseklarver? Utposingene vi ser her kan sikkert oppfattes som at planten er syk. Langt derifra! Som navnet tilsier har disse røttene vakuumbærende blærer. Når eksempelvis mygglarver kommer borti triggerhår åpnes blæren som da suger inn larven, der den fortæres for at planten skal få næringstoffer […]

Plomme (Prunus domestica)

Uten frukten kan bladene vanskelig skilles fra den domestikerte plommen. Men voksestedet gir nok en god pekepinn året rundt. For hvem vil vel bruke penger på et plommetre fra hegesentret og plante den ved stranden, som her i Sandbukta?

Fredløs (Lysimachia vulgaris)

Østvendt langs bredden av Nydammen nord for Gjersjøen er det dyp jord, og her vokser fredløsene høye og kraftige. Når jeg var på besøk, var vannstanden veldig lav og røttene var ikke lenger under vann. Bladene vokser 4 eller 3 sammen, og her ser vi en som foretrekker 3.

Hønsegress (Persicaria maculosa)

På nært hold ser man hårene i bladkanten og at bladene er lett ru. Legg merke til den mørke flekken midt på bladet. Det er naturlig del av veksten og ikke en misfarging.

Åkermynte (Mentha arvensis)

Åkermynten er full av hår og fra bladene siver den umiskjennelige lukten ut ved berøring. Når jeg ser åkermynte er det vanskelig å ikke “hilse på”. Jeg bare må gni litt på bladene å ta et dypt sniff og takke for en av naturens mange fantastiske dufter!

Lusegras (Huperzia selago)

Like ved Nydammen nord for Gjersjøen kom jeg over denne fantastiske samlingen lusegress – den største samling av arten jeg har kommet over så langt.

Blåknapp (Succisa pratensis)

Imotsetning til rødknapp er bladene til blåknapp glatte og uten fliker. Voksestedet til rødknappen er også knyttet til fuktige plasser ved myr og vann, mens rødknappen vokser på solrike tørrenger og i tilknytning til disse.

Tjønnaks (Potamogeton natans)

Nydammen nord for Gjersjøen har enkelte steder en ugjenomtrengelig hinne av tjønnaksblader. Spesielt på vestsiden der landskapet er brattest. I år har det vært lite nedbør, så alt av blader som har råtnet ligger igjen og det blir en blanding av råtnende blader og alger som kan sees som en grønnlig suppe.

Hvit nøkkerose (Nymphia alba)

Den rundere bladformen til hvit nøkkerose gjør den lett å skille fra den gule nøkkrosen utenom blomstringstiden. Bladene er også rødlige frem til de er utvokst.

Vasslirekne (Persicaria amphibia)

De lange og smale bladene til vasslirekne kvitter seg effektvt med overflatevann. Noe jeg ikke la merke til før jeg redigerte bildene var de utallige, og ikke minst store porene som vises som sorte prikker.

Flikbrønsle (Bidens tripartita)

Mon tro om denne gruppen kommer tilbake på samme plassen til neste år? Den er ettårig, og burde kunne frø seg til samme område. Likevel er dette første gang jeg ser den i alle årene jeg har bodd her.

Tysbast (Daphne mezereum)

De sarte og tynne bladene gir inntrykk av en mild og ufarlig plante. Så langt kan det være fra sannehten. Dette er en av norges giftigste planter!

Leddved (Lonicera xylosteum)

Både på Hovedøya i Oslo, og her på Jeløya er det flere flotte leddvedbusker, og den burde helt klart markedføres i hagesentrene, slik aom de slyngene medlemmene av kaprifolfamilien.

Liguster (Ligustrum vulgare)

Dekorativt og vintergrønt løvverk gjør at liguster ofte brukes som prydvekst, men her klamrer den seg altså fast til den frie natur i de stupbratte og skrinne skråningene sør på Jeløya.

Slåpetorn (Prunus spinosa)

De lange smale bladene ligner ingen andre i kirsebærslekten.

Strandreddik (Cakile maritima)

Umiskjennelige blader, så utenom blomstring skulle det være greit å gjenkjenne denne ut fra voksestedet.

Sørlig strandarve (Honckenya peploides peploides)

Der strandarven trives best har den få konkurrenter, og kan lage digre matter der ingen andre vekster slipper til. Mellom store rullestener er den ganske beskyttet, men den klarer seg like fint på mobil sandgrunn og småstein som vist nedenfor. Her ser vi tydelig hvor vannet har nådd og sluppet blæretang ved siste høyvann. Det […]

Strandsmelle (Silene uniflora)

Bladene ligner på engsmelle, men denne har smalere blader og med tagger på kanten.

Strandkål (Crambe maritima)

Umiskjennelig plante uansett voksestadium. Noen steder vokste den kun enkeltstående, og var nesten mer imponernde enn når den var i store samlinger.

Sølvmure (Potentilla argenta)

I motsetning til Grå sølvmure (Potentilla neglecta). er bladene til sølvmuren lite behåret på oversiden.

Gul nøkkerose (Nuphar lutea)

Gul nøkkerose har store blader – opptil 40 cm lange.

Smalsoldogg (Drosera anglica)

På myren som omkranser Sjølitjernet er det svært tett med både rundsoldugg og smalsoldugg. Kanskje er det også noen dikesoldugg her også, men den er vanskelig å skille fra smalsolduggen da den kan se ut som en litt pjuskete utgave av den.