Hver vår er gleden stor over de først plantene som kommer blomster og fargelegger landskapet. Men hvitveisen er jo hvit og minner ikke det om vinteren? For meg er den virkelig ikke et minne om vinteren, men en overdådig vitalitet som noen steder kan fargelegge en vissen bakke hvit med utallige små gule soler. På solfylte dager ser man at hodene følger solen over himlen mens summingen av humler gir løfte om en varmere og lysere tid.

Når dagene er grå og lysfattige er blomstene lukket med bøyd hode – slik kanskje mange mennesker også føler det.

Dette kanskje ugress i hagen for mange, men jeg gleder meg stort over å se at de sprer seg og hver vår er det enda litt større tepper og enda mer hvit bakke i steden for visne furunåler og løv. For de utålmodige er det bare å vente etpar uker med gressklippingen, så får du både hvite blomster og “perfekt” plen 🙂