Man kan si hva man vil om den invaderende og svartelistete fremmedarten krypmispel – høstfargene den produserer er av de aller mest storslåtte og varierte av alle planter. Innført som hageplante kanskje nettop på grunn av høstfargene, men kanskje også fordi den har så fine bær. Røde og fristende for mennesker rent visuelt fordi de vokser tett i tett oppover de lange grenene, men for bærsprisende fugler er de helt uimotsåelige. Perfekt størrelse – som rogn – men helt sikkert med en helt annen smak.

Resultatet er at arten spres i rekortfart gjennom avføringen til fuglene som har spist bærene. Under et døende furutre vokser det tett i tett med planter fordi treet er et populært utkikkspunkt der fuglene naturlig nok gjør fra seg mens de skuer utover landskapet. Likevel er det vel ingen steder på tomta denne arten nå ikke vokser, så det er en art som nok har slått seg til for godt.