Det har vært en fuktig sommer, og høsten har også hatt nok av vann, noe som har ført til lite fargespill på løvtrærne. Det er mye brunt og sykelig bladverk og gult er det mest fargerike å finne her i nabolaget.

I Delingsdalen renner en bekk som tidligere i høst var som en fossende elv etter noen kraftige lavtrykk. Nå er det en stund siden og de mosekledte steinene er igjen ute i det fri og svulmende av fuktighet. Nedfallet av løv har også fått ligge i fred, og gir det et eventyraktig preg. De gule bladene er fra en litt pjuskete lind som i mørket her nede i dalen ikke får nok sol til å bli stor slik de som står i åpent landskap blir, men uten linden her ville det ikke vært den flotte kontrasten mellom det irrgrønne og det gule.