• Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:30
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/250 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:33
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:30
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/250 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:30
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/250 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:30
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/250 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:33
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:30
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/250 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:30
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/250 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:33
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/11
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 19 June, 2011 13:30
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 800
  • Shutter speed: 1/250 s

Så kom dagen da eggende klekket, og dette er den siste ungen som er igjen. En av de andre er alt på bakken – jeg kan høre den kalle, mens nummer 3 enten er tatt av kråke, skjære eller er død på annet vis, da jeg ikke kan se eller høre den.

Kråkene sitter i nabotrærne og venter på et feilskjær fra unge eller voksne. Ungene som klarer seg de første 2-3 dagene blir raskt for store til å svelge hele, men svartbaken og sildemåken kan gulpe i seg en 1-2 uker gammel unge. Om kråkene blir forstyrret – som når jeg kommer – mister de oversikten over hvor ungene er og må sitte på vent til de rører seg eller gir lyd fra seg. Det er derfor viktig for ungene å komme seg bort fra redet så rask de er i stand til det, for da er den faste referansen for kråker og skjærer borte og ungene kan bruke kamuflasje og landskap til å usynliggjøre seg.


Ungen ser litt våt og pjuskete ut på den ene siden, mer er ellers årvåken og ikke minst sulten, så her tigges det om mat fra “varmeovnen”.


Ut kommer det som ser ut som frukt – eller er det en tomat?

Koselydene:

Sensommerlyder og ungekall: