• Aperture: ƒ/14
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 June, 2011 11:49
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/16
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 June, 2011 11:47
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/500 s
  • Aperture: ƒ/16
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 June, 2011 11:47
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/500 s
  • Aperture: ƒ/14
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 June, 2011 11:49
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/16
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 June, 2011 11:47
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/500 s
  • Aperture: ƒ/14
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 June, 2011 11:49
  • Focal length: 500mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s

Etter fjordårets vellykkete hekking på min redeplattform ventet jeg spent på om plassen ville brukes også i år.

Kort tid etter ankomsten i våres ble det mange besøk og “omvisninger”, og etterhvert kom det masse nytt redemateriale – de er flinke redebyggere som i dette tilfellet brukte mye mose, furnunåler, litt gress og levende planter som sedum. Etterhvert kom et egg og deretter de to neste før rugingen satt i gang. Plattformen har helt klart falt i smak og vil nok brukes i mange år fremover.

Etterhvert fant jeg et rede og 3 egg lagt på bakken nede ved bryggen, samt et mellom trappetrinnene på badetrappen som lå på bryggen til naboen i nord. Naboen i sør hadde 2 reder på bakken. En skikkelig koloni har det blitt. Veldig livlig og koselig synes jeg!

Jeg bygget en ny plattform etter samme lest og satte den opp i treet nærmest bryggen. Det ble besøkt mange ganger, men det ble ingen redebygging. Etter å ha sett hvordan redene på bakken ble plassert, skjønte jeg at de liker å ha høye kanter rundt seg. Det er det på plattformen på bildet – men det er furugrenene som står for kantene, og er derfor godkjent “byggestandard”.

Jeg skal justere på plattform nummer to, så får vi se til neste år om jeg har skjønt det!


Måkene har etterhvert blir vant til min tilstedeværelse og jeg må komme veldig nærme før de flyr bort.

Koselydene:

Sensommerlyder og ungekall: