Denne edderkoppen sitter i blomstene og venter på at et passende insekt skal lande. Edderkoppen spiser her på en blomsterflue, så den er utrolig rask i refleksene. Men når den sitter i bakholdsangrep, kommer jo maten nærmest og setter seg på edderkoppen så det burde kanskje ikke være så vanskelig? Det spesielle med denne er [...]
Hundekjeksen er nok den mest kjente av skjermplantene. Det er kanskje ikke så rart, da den vokser tilnærmet overalt i lavlandet og noen steder kan bli fullstendig dominerende. Her vokser den enn så lenge godt blandet med andre vekster langs veikant, i enger og skogbryn.
Maiblom vokser overalt i skogbunnen, og er lett å kjenne igjen på den særegne og elegante bladformen. Selv utenom blomstring og bærtid er denne ikke til å ta feil av.
Første gang jeg har en sikker observasjon av denne og dette var i skogen i Delingsdalen naturreservat, ved demningen. Her legger den egg på en vikke, og det er et godt tegn. Da finnes det både hanner og hunner i området og i og med at området er vernet er det stor sannsynlighet for at [...]
Jeg tok bilder av en blåvinge ved demningen i Delingsdalen og ble oppmerksom på denne sittende på et rognblad. Første gang jeg kan huske å ha sett denne. Løvtreløperlarvene er avhengig av døde løvtrær (mellom bark og ved), og heldigvis får trærne stå til de råtner. Dersom også mennesker hadde hatt et naturlig forhold til [...]
Vanlig i området, og om man lar løvetann få blomstre ferdig før man klipper plenen, vil man få besøk av den hver dag det er sol til avblomstring/klipping.
Vokser vanlig i enger og strekker seg opp og støtter seg på høyt gress og andre planter. På lang avstand sees de mange blomstene som et blåskjær som når man kommer nærmere er mengder av lillefingernegl store blomster.
Vokser vanlig og tallrik i skogbunn. Mon tro om de som ga denne navn tenkte på alle stjernene som funkler når kronbladene får direkte sollys? Ihvertfall er det helt spesielt hvordan kronbladene glitrer i solen. Selv uten sollys er jo dette en blomst som tydelig står frem blant gress og vekster i skogbunnen. I motsetning [...]
Kalles også soleihov. Vokser vanlig ved bekker og vann, som her ved demningen i Delingsdalen naturreservat.
I Delingsdalen naturreservat renner en bekk som for mange år siden ble demmet opp. Dette lille smale vannet er omkranset av bratte svaberg på den ene langsiden, og høye grantrær på den andre. Solen går dermed opp sent og ned tidlig her. I år så det ut som om det skulle bli 2 stokkender på [...]
En dyvåt hestehov som venter på at sol og vind skal spre frøene. De fleste overser blomster når de har mistet kronbladene, om de da ikke skal bli til bær og frukt som er viktige for mennesker.
Enkelte ospeskudd vokser frem med knallrøde, nesten høsfargeaktige blader. De er neste plastaktige å ta på, og er enda fri for larver som knasker på alle ospetrær utover sommeren. Jeg vet ikke hva som er årsaken, men de jeg har sett så langt vokser på karrig og solrik grunn.
Vokser tett i den øverste og tørreste delene av plenen i Sandbukta og vokser vanlig på tilsvarende lokasjoner. Hele planten kan spises rå som kokt og stekt.
Vokser vanlig i området og er lett gjennkjennelig på hårete blader, stegler og knopper. Den vokser tallrik i enger og randsoner rundt plenen i Sandbukta og langs veien mot naboen i nummer 3. I de ellers irrende forsommergrønne engene skiller de rosa blomstene seg godt ut.
Når liljekonvallen blomstrer kjenner man duften i hvert drag i luften. Plukker man bare en blomstrende stengel og tar den inn, vil man kjenne duften av den i hele rommet. Så intens er lukten fra de små blomstene. Ikke rart at dette er en blomst som for mange er det vakreste forsommeren kan by på. [...]
Vokser overalt, og er vel en plante de fleste kjenner til når det er bærtid. Nå i blomstringstiden er humlen den som i hovedsak besøker blomstene, og er det lite vind høres dype humlevingesum overalt. Det er en ufattelig jobb disse “pelskledte” insektene gjør, og uten de blir skogen både stillere og fattigere. De andre [...]
Alle kjenner blåveisen når den blomstrer, men hvem legger vel merke til frøene? Det gjør blant annet maurene! Der det er maur med interesse for blåveisfrø sikres spredning lengre unna planten enn om frøene skulle falle rett ned. Trolig utsondrer frøene en olje når de er modne og klare for maurtransport.
Når hvitveisen blomstrer står den som en av de store vårgleder for mange mennesker. Mens når den er avblomstret og setter frø, er den for lengst glemt. Likevel er dette en vakker form, som på nært hold viser hvor mange detaljer vi mennesker aldri vet om. Se bare på alle de knøttsmå hårene som glitrer [...]
Ikke like fargerik som sin mannlige motpart. Det er bare den oransje fargen som mangler, ellers er de ganske så like. Den lille halvmåneformede “logoen” er en fellesnevner som er lett gjennkjennelig.
Historien om gåsemor som hekket høyt oppe i et furutre tre går i år bra så langt. De to ungene som overlevde fallet ned fra redet og turen ut til fjorden lever så langt i beste velgående. Det er utrolig hvor sterke de er fra de er nyklekkede, for når foreldrene setter opp farten klarer [...]
Den vokser ikke like tallrik som skogfiolen, men en store gruppe rett ved asfalten på Ingierstrandveien ved Sandbukta og noen eksemplarer som klarer seg utenfor rekkevidden til gressklipperen i Sandbukta. Nå har været gått rett fra vår til godt over 20 grader, og ute på plenen er den massevis av små engfioler som håper at [...]
Når heggen blomstrer kjenner man hvor vanlig den er her, for skog og mark oversvømmes av duften fra de enorme mengdene blomster. Det er noen velvoksne trær i Sandbukta, ellers vokser den både på tomten og langs veikanten der det er fuktig. Her har de ytterste blomstene åpnet seg, og blomstringen går mot slutten. Om [...]
Vokser i den skrinne skråningen ned mot huset i sør, men ellers også vanlig i skrinne solrike enger. Etter blomstringen setter veksten virkelig fart og utløperne kan bli mange meter lange og nærmest overta et bed eller en potte om den får vokse fritt.
Denne så jeg ikke før den flakset vilt opp foran meg, den blafret mer som som et blad enn en sommerfugl og “falt” ned på plenen. Der var den virkelig vrien å finne, fordi den la seg med sammeslåtte vinger og så ut som en tørt blad. Jeg fikk bare tatt noen få bilder før [...]
Vokser kun ett sted i området, og det er hos naboen! På nedsiden av huset mot veien renner alltid vann i grunnen og tidligere var dette buskas som de som bor der nå har fjernet. Vårkålen har ikke blitt utkonkurrert av solhungrige vekster, men i steden vokst til et digert teppe, der ingen andre vekster [...]
Vokser vanlig og tallrik i buskas og skogbunn som har mye lys før bladverket til busker og trær er fullt utvokst. Enkelte steder blomstrer den så rikt og utbredt at det kan se ut som hvitveis. Den blomstrer i kort tid, og man må vente til neste år for ny fotomulighet om det er vind [...]
Denne kan lett gjenkjennes når den flyr – til tross for sin lille størrelse. Her besøker den sildre og løvetannblomster på en solrik og karrig skråning langs veien – får håpe den ikke blir overkjørt… Den er vanlig i området og om vår og forsommer daglig innom hagen. Selv om jeg har med kamera på [...]
Vokser på skrinne og solrike skråninger, og ved Ingierstrandveien rett over tomta vokser de virkelig tallrikt. En sildreeng! Det er ellers individer overalt om man ser på de typiske vokseplassene. Den besøkes av humler og sommerfugler – deriblandt aurorasommefuglen. Blomsten er ytterst på en lang stengel, og det skal ikke mye bevegelse i luften før [...]
Spisslønn er kjent for de fleste når frøene faller ned som “helikoptre” om sensommer og høst. Hvem husker ikke å ha limt på et frø på nesen som liten? Nå om våren blomstrer den rikholdig og er viktig for humler og andre insekter. Står man under et voksent tre en vindstille vårdag, kan man høre [...]
Vokser gjerne på fuktig grunn og er en busk i forhold til seljen som kan vokse til store trær. Ørevieren blomsrer også senere enn seljen der jeg kjenner den, men det kan være fordi stedene er skyggefulle og fuktige områder. Om den får kombinasjon fuktig og solrikt, vil den nok blomstre like tidlig som seljen. [...]
Vokser i store grupper på tomta og sprer seg nærmest ugressaktig med sine utløpere. Den visuelle gleden av mange mørkelilla blomster tidlig om våren matches med en sterk og særegen duft. De to øverste kronbladene er de eneste som bretter seg helt ut. De midtre står i 90 graders vinkel, mens den nedre danner en [...]
Skogfiolen vokser rikelig i området, men aldri i grupper som marsfiolen. De lukter heller ikke, men enkelte steder vokser de likevel så tallrikt at det er et svakt blåskjær i skogbunnen. Skogfiol og engfiol er ikke lette å skille mellom og i hvertfall ikke bare ved å se på blomsten. Skogfiolen har øreblad (de små [...]
Humlefluen er blant de aller første insekter om våren og den er å finne tallrikt overalt her. Den har de samme flyferdigheter som blomsterfluene. Den kan stå sille høyt oppe i luften (3-4 meter har jeg sett den sveve), og flytter seg lynrask vannrett eller loddrett om den oppdager bevegelser som nærmer seg. Det mest [...]
Denne damen har av en eller annen grunn fått et øye for å hekke i trær! Her har hun lagt seg til på taket til et stort skjærerede hos naboen. Gåsa har gjort dette i mange år nå, så spørsmålet er om ungene også kommer til å gjøre det samme når de skal hekke! Gåsunger [...]
Jeg vet bare om et sted denne vokser, men der vokser den til gjengjeld i en stor gruppe. Den ligner veldig på lodnefiol, men skiller seg fra den slik: Bakkefiol: Bladene er lysegrønne. Forbladet (et lite, uanselig blad/bladhylster som sitter på selve blomsterstengelen og ser ut som en del av knoppen når knoppen er ny [...]
Blåklokke (Campanula rotundifolia)
Forglemmegei (Myosotis)
Hvitveis (Anemone nemorosa)
In for landing on the Anaa atoll
Angel Falls
Bakkefiol (Viola collina)
Carrao river - Canaima lagoon
Stemorsblomst (Viola tricolor)
Stor jordhumle (Bombus terrestris)
Northern lights (Aurora borealis)
Hårfrytle (Luzula pilosa)
Fiskemåke (Larus canus)
Ekorn (Sciurus vulgaris)
Draconid meteors and Northern lights (Aurora borealis)
Hoppeedderkopp (Aellurius v-insignitus)
Tibouchina lepidota
Myrhatt (Potentilla palustris)
Roraima in the morning
Connellia quelchii
Nyresildre (Saxifraga granulata)
Bakkefiol (Viola collina)| Flags | Visits (%) | Pageviews (%) |
|---|---|---|
 |
9385 (69 %) | 45018 (63 %) |
 |
1053 (8 %) | 6311 (9 %) |
 |
323 (2 %) | 2375 (3 %) |
 |
300 (2 %) | 2485 (3 %) |
 |
235 (2 %) | 1509 (2 %) |
 |
146 (1 %) | 378 (1 %) |
 |
137 (1 %) | 647 (1 %) |
 |
130 (1 %) | 655 (1 %) |
 |
124 (1 %) | 512 (1 %) |
 |
123 (1 %) | 506 (1 %) |
 |
120 (1 %) | 1122 (2 %) |
 |
96 (1 %) | 714 (1 %) |
 |
84 (1 %) | 2325 (3 %) |
 |
79 (1 %) | 803 (1 %) |
 |
77 (1 %) | 574 (1 %) |
| Total Countries: | 106 |
|---|---|
| Total Visits: | 13547 |
| Total Pageviews: | 72012 |
Copyright © 2012 Morten Ross.