Vanlig og til tider tallrik, særlig om høst og vinter. Om høsten spiser den store mengder furufrø, og det kan sees på de enorme mengdene av avgnagde kongledeler på bakken under furutrærne.

Om vinteren er den en flittig ramp på foringsplassen. Den gnager over alle sikringstiltak som ikke er av metall. Det kan virke som om produsentene av foringsløsninger aldri har vært i naturen, for det er nesten bare plastløsninger. For noen dager siden lå lokket til en av solsikkerørne mange meter unna, som om ekornet skulle være helt sikker på at jeg ikke skulle finne den og sette den på igjen.

Noen ganger er det som om ekornet vet hvor utrolig irriterende den kan være, og da sitter den gjerne i posituren på bildet, smattrer høylydt og knekker med halen mens den ser flirende ned på oss treigninger langt der nede.