Vanlig og tallrik og trives på skrinne og solrike plasser sammen med alsikekløveren. De linger på skogkløveren som også er vanlig her, men i motsetning til skogkløveren er bladene nesten eggformete og har et tydelig lysegrønt U-formet merke på bladene. Dette merke er i beste fall svakt hos skogkløveren. Jeg synes også ofte at skogkløveren har en dypere og mer intens mørkerosa farge enn rødkløveren.
Så er det selvsagt voksestedet – skogkløveren og rødkløveren vosker ikke ofte på samme plass – jeg ser skogkløveren stort sett på skogbunn og steder med mindre lys enn rødkløveren.
Duften er blek i forhold til alsikekløveren, men om man tar et godt nesedrag kjenner man en lett søt duft.
Den bestøves for det meste av humle.
