En relativt vanlig busk som de aller fleste overser. Den vokser på fuktig grunn, gjerne sammen med korsved og trollhegg. Mange av skuddene ender med en torn, så videre vekst må da skje ved en eller flere sideskudd fra området rundt tornen. Geitveden kan minne om et vilt epletre som har spiret fra et frø, [...]
Vokser relativt vanlig på solrike og skrinne områder.
Husker denne fra jeg var liten da kalte vi den for harelabb og jeg tenkte ikke over at dette var en kløver fordi det knapt var mulig å se blomstene innimellom alt “dunet”. Den blomstrer fra mai/juni til langt ut i september avhengig av sommerens nedbørs- og soldager. [...]
Denne rovtegen holder til i vegetasjon på skrinne jordsmonn ned mot fjorden.
Om man har øye for detaljer og tar tid til å sitte litt i vegetasjonen, kan man se denne tegen på jakt etter insekter den kan stikke den lange snabelen inn i for å suge ut livssaften!
Den er lettest å se når den beveger [...]
Vanlig og tallrik på skrinne og solrike plasser ned mot fjorden.
Hårsveven blomsterer med en blomst per stengel og er således ikke like riktblomstrende som andre svever med flere blomster per stengel, men til gjengjeld formerer denne seg ved mange og lange utløpere som etter å ha slått rot raskt setter knopp. Enkelte steder danner [...]
Vanlig og tallrik. Om våren kan den fantastiske parfymen fra blomstene kjennes langt avgårde når lette vindpust og luftdrag fører med seg duften fra de mange liljekonvallgruppene.
Nå om høsten er duft erstattet med farge og store bær. Alt av liljekonvallen er giftig, og man kan undre seg om det også er giftig for fugler [...]
Vanlig og tallrik på skrinne og solrike plasser ned mot fjorden.
Når hårsveven setter frukt er det vinden som står for spredningen, så det er ikke ofte en kommer over så flotte eksemplarer som på bildet. Et velplassert vindpust og kunstverket er borte!
Hårsveven er en standhaftig og livskraftig plante som formerer seg både med utløpere [...]
Vanlig og tallrik her. Planten kan bli svært gammel og jeg kjenner eksemplarer som er godt over 30 år gamle. De har stått i hagen som endel av hageblomstene på grunn av sine vakre faser fra knopper til høstfargene. Bestemor kalte den for sankthans blomst fordi de ofte startet blomstringen rundt siste uke av juni. [...]
Vanlig og tallrik. Her i en usedvanlig vakker og fargerik høstfarge. Det er ikke ofte jeg ser geitramsen i slike fantastiske farger, og jeg vet ikke hva som gjør at det blir slike som her.
Denne vokser på skrinn og solrik vestvendt skråning.
Vanlig og tallrik og trives på skrinne og solrike plasser sammen med alsikekløveren. De linger på skogkløveren som også er vanlig her, men i motsetning til skogkløveren er bladene nesten eggformete og har et tydelig lysegrønt U-formet merke på bladene. Dette merke er i beste fall svakt hos skogkløveren. Jeg synes også ofte at skogkløveren [...]
Denne vokser vanlig og tallrik her – fra veikant og underskog til solrike og skrinne knauser ned mot fjorden.
Svevefamilien er omfattende – mellom 500 og 750 arter (!) Krysninger er vanlig og derfor kan det være tildels svært vanskelig å artsbestemme en sveve. Som om det ikke skulle være nok er svevene lik haukeskjegg! Felles [...]
Den vokser vanlig og tallrikt her, men lukter så uendelig lite i forhold til liljekonvallen. Frukten er også helt forskjellig fra liljekonvallens dyp-oransje. Felles for begge er dog at de er giftige. Storkonvallen er hardfør og vokser villig på skrinne og solrike områder. Den skiller seg fra kantkonvallen ved at bladene er spisse og at [...]
Enda en variant av blomsterflue og denne gang i slekten didea som det finnes tre arter av i Norge. Larvene lever av bladlus.
Vanskelig å komme innpå og fotografere.
Den er veldig flyktig og har en smule aggresiv adferd ovenfor andre blomsterfluer som den jager bort. Den bruker høyfrekvent summelyd mye – kanskje som en del [...]
Denne har jeg ikke sett før, og når jeg undersøker om arten ser jeg den er utrydningstruet og på den nasjonale rødlisten. Heldigvis er dette en eggeleggende hunn!
Som navnet tilsier er denne knyttet til slåpetorn, men som vi ser her gjør visse plommetrær også nytten som vertsplanter for larvene. Jeg får bare håpe at eggene [...]
Denne ligner på hvitkløver, men blomstene modner til rosa før de visner og den blir stor som en rødkløver. Den vokser vanlig her, ofte sammen med rødkløver, og trives på de skrinneste kantene ned mot sjøen.
Blomstene har en dyp og søt duft som kjennes på lang avstand. På netter der vinden har stilnet, bringer kjøligere [...]
Har ikke sett denne før og den forsvant før jeg kunne finne ut noe mer om den annet enn at den ønsket å undersøke blomstene i bedet.
Vanlig og tallrik.
Som spyfluer flest er denne nærmest altetende – alt fra pollen som du ser den spiser her, til råtnende frukt og kjøtt.
Larvene er stort sett åtseletere.
Det er lett å tro at en kongslys er en konslys, men nei… De ser like ut på avstand, med gule blomster og lang blomsterstengel. Mørkkongslys er flerårig, blir ikke like høy og har lilla støvbærere, i motsetning til filtkongslys.
Dette er eneste eksemplaret i området, der filtkongslys er mer vanlig.
En stor blomsterflue som minner om droneflue. Kan ikke huske å ha sett den før.
Larvene har en merkelig oppvekst – i vepsebol! De lever av døde vepselarver og matrester – larvenes svar på kråker og måker. I år har det ikke vært en veps å se, så det må ha vært et dårlig år [...]
Vanlig solblomsterflue kalles den, men her i området ser jeg ikke denne spesielt mye. Den er lett å kjenne igjen da den skiller seg ut fra de andre med loddrette og vannrette tegninger! Her soler den seg på en høstfloks.
En vanlig sommerfugl som jeg ser hvert år fra vår til høst. Den er tilnærmet umulig å fotografere med vingene utslått da den nesten aldri har vingene utslått sittende.
Her sitter den på en høstfloks.
Sitronsommerfuglen legger egg på trollhegg og geitved som begge vokser i området.
Første gang jeg kan huske å ha sett denne. Ingen blomsterflue, selv om den besøker blomster og kan se ut som en blomsterflue. Dette er derimot en bisarr skapning som er i stand til å legge egg på bier, veps og humler i flukt (!). Om vertsinsektene klarer å stikke vepsefluen er det sannsynlig [...]
Vanlig og tallrik her. En utrolig hardfør og riktblomstrende staude. Den blomstrer fra tidlig om våren til langt ut i oktober om frosten ikke har vært for dyp. Den tåler tørke og trives på de skrinneste mosekledte skråninger. Den har mange fargekombinasjoner og kan være tilnærmet ensfarget.
Spesielt humlen pollinerer denne, men mange insekter besøker stemorsblomsten.
Copyright © 2010 Morten Ross.